Geriljavirksomhet
På flere Metro-stasjoner i Paris har reisende de siste dagene kunnet slenge seg ned i en sofa fra Ikea. Det geriljalignende markedsstuntet er ifølge Klikk.no laget i samarbeid med det franske kommunikasjonsbyrået Agence 14 septembre. Møbelgiganten har flere ganger forsøkt å klistre seg til folks bevissthet med tilstedeværelse der man minst venter det. Liknende geriljastunts har skjedd i storbyer verden over, skriver Klikk.no, og nevner blant annet New York og Oslo. Ikea i Norge har imidlertid ingen planer om tilsvarende stunts akkurat nå. Det skyldes blant annet at sofaene umiddelbart ville havne i skinnegangene med mindre de boltes fast.
Strikkegerilja og geriljastrikk
Geriljavirksomhet handler stort sett om å overraske. Ordet gerilja er opprinnelig spansk, og betyr liten krig. Ifølge Wikipedia blir det brukt om “væpna grupper som ikkje er del av eit statsapparat. Dei opererer med små, mobile og fleksible stridsstyrkar, som ofte vert kalla «celler», uten noka fastsett frontlinje.” Geriljakrig er dessuten en av de eldste formene for assymetrisk krigføring, ofte omtalt som terrorisme.
Særlig krigersk er jeg ikke, men jeg har stor sans for ulike former for håndarbeidsgerilja. Guerrilla knitting begynte for flere år siden. En fontene i Paris, et trafikkskilt i Stockholm, et tre i Los Angeles, et gjerde i New York og en buss i San Salvador ble plutselig utstyrt med strikkede detaljer. Statuen av Lenin i Fremont fikk eksempelvis røde akrylvotter. Selv husker jeg godt mitt første møte med geriljastrikk. Det var et rekkverk på Arlanda. Det hadde fått et trekk i ullgarn, utformet som en samisk strikkevott.
Kanskje hadde strikkerne fått lov til å installere strikkekunsten på Arlanda, men geriljastrikking handler svært ofte om å dekorere det offentlige miljøet i nattens mulm og mørke. (Eksempelbilder finnes blant annet på bloggen Deputydog og på Flickr.)
Selv har jeg liggende noen morsomme prøvelapper som jeg gjerne skulle prydet det offentlige rom med, men foreløbig har jeg ikke hatt mot nok. Jeg ser for meg at trærne utenfor kulturhuset i Asker sentrum godt kunne få litt ekstra pynt i vinterhalvåret. Men så langt har jeg altså ikke kommet. Hvis jeg imidlertid skulle skeie ut, lover jeg å legge ut noen bilder av kunstverket.
Geriljabroderi
Foreløbig har jeg nøyd med med å geriljabrodere. Det er en snillere form for geriljavirksomhet. Å skrive stygge ord på veggene i det offentlige rom kunne ikke falle meg inn, men jeg har dekorert både hus og hytte med oppsiktsvekkende broderier. Det har vært utrolig morsomt å kombinere vågale og mindre pene uttrykk med sirlige korssting.
På hytta henger dette bildet. Kragerø kommune innførte den usosiale eiendomsskatten for et par år siden. De har allerede klart å heve promillesatsen én gang. Tviler på om de gir seg før de når maksimal skattesats. Flere geriljabroderier finner du forøvrig i boken Geriljabroderier – Guerrilla Embroideries.
7 kommentarer til “Geriljavirksomhet”
Legg igjen en beskjed
Veldig artige geriljaframstøt! Men Lenin fortjener neppe så pene votter. Om noen hadde litt piggtråd å avse, kunne han vel fått en strikka stålboa eller noe. ;)
Han kan godt få litt piggtråd fra meg!
Kanskje den lille, kalde Askerpiken hadde satt pris på et lite skjerf der hun står og vansmekter ved Venskaben?
Da jeg skrev denne lille snutten glemte jeg faktisk at jeg hadde bedrevet geriljavirksomhet tidligere. For mange år siden, i min tidlige journalistkarriere, fikk jeg nemlig en glup idé. Vi skulle fotografere strikkeluer og manglet de riktige modellene. Det var da jeg kom på at vi kunne fotografere luene på noen av skulpturene i Vigelandsparken. Jeg har med andre ord kledd på skulpturer før. Men det var ikke så lurt. Norsk Husflid, som jeg jobbet i den gang, ble anklaget for å ha vanæret selveste Gustav Vigeland. Bladet fikk straffegebyr av Bono, som forvalter kunstnernes rettigheter, både fordi vi hadde publisert bilder uten tillatelse og gjort skam på kunstneren. Så jeg tror ikke jeg skal pynte den lille Askerpiken selv om hun ser aldri så kald ut. Det må bli et tre, et rekkverk eller noe annet mindre kunstnerisk for min del.
Det synes jeg var utrolig humørløst av Bono! Skjønner godt at det å kle på Askerpiken ikke frister…men samtidig sitter jeg her med en gnagende følelse av at et såkalt kunstnerisk prosjekt ville sluppet lettere unna enn en journalistisk vri? Ikke at statuer trenger klær, men jeg føler ofte at mye kan unnskyldes som kunst mens håndverkere går glipp av mye moro!
Skatt er alltid kjedelig, men tenk på dette: Det er snart ikke folk igjen som har råd/jobber til å bo her fast hele året. Er det rettferdig at vi skal dekke alle utgiftene dine til for eksempel å få hentet søpla di på den hytta? Om du som pensjonist bor på hytta i 3 mndr og har behov for hjemmehjelp, så har du krav på det. Mens din hjemkommune har fått alle inntektene, så har denne “feriekommunen” kun fått utgiftene. Noen få hundrelapper fra alle hytteturistene (noen av hyttene koster jo flere millioner, så SÅ dårlig råd kan de umulig ha) betyr at vi slipper å sitte igjen med et underskudd. Vi har snart verken råd til å ha sykehus eller skoler fordi det bor ikke nok folk som betaler skatt her. Men snart forsvinner nok boplikten, så da blir det ingen fastboende igjen her til å betale skatt… Da må du nok brodere litt større. ;)
Kjære Marit. Jeg er slett ikke motstander av å betale skatt. Men eiendomsskatt tar dessverre ikke hensyn til betalingsevne, og det rammer dem med lav inntekt hardest. Derfor synes jeg eiendomsskatten er usosial. I fjor sommer traff jeg et fortvilet ektepar som måtte ut med 21 prosent av sin samlede inntekt i eiendomsskatt. Det mener jeg blir helt feil.
Når det gjelder søppel betaler jeg, som alle andre hytteeeiere, renovasjonsavgift på ca. 1400 kroner til min hyttekommune Kragerø i tillegg til eiendomsskatten. Den slipper man ikke utenom. Det tas ikke hensyn til om man kaster to bæreposer med avfall i året eller en hver eneste dag. At man betaler for de tjenestene man bruker er bare rett og rimelig.
Som hytteeier er jeg også en flittig bruker av det lokale næringsliv. Jeg kjøper både varer og tjenester, og legger hvert eneste år igjen betydelige beløp som på den måten kommer lokalbefolkningen og kommunen til gode.