Fanatrøye til de aller minste

Jeg har i årenes løp laget noen julenisser. Jeg har også julepyntet noen av de andre dukkene og bamsene som har bodd her i huset. Det meste er gitt bort, derfor har jeg planer om dresse opp to dukker som nå er gått ut av bruk. Jeg begynte å strikke en setesdalskofte i miniatyr for to år siden, men det er ett av håndarbeidene som foreløbig har strandet. Kanskje noe å gjøre ferdig i romjula?

Denne lille bamsen har fått en rød fanatrøye i miniatyr og nisselue.

Vi sier lusekofte og setesdalskofte, men strikkeplaggene fra Fana utenfor Bergen kalles lokalt for trøyer. Jeg prøver å holde meg til dette begrepet selv om det glipper innimellom. Karakteristisk for dette fascinerende plagget (som jeg skal prøve å skrive mer om siden) er at lusene er regelmessig plassert i striper. I tillegg finner man som regel en rutebord nederst og en stjernebord oppe eller nede. Det er ikke lett å få med alle detaljer når man skal lage et miniatyrplagg, men her gikk det ganske greit.

Oppskrift fanatrøye:

Rødt og hvitt garn som passer til pinner nr. 3

Bol: Legg opp 95 m på rundpinne. Strikk vrangbord frem og tilbake 1 r 1 vr 6 omg. Sett de fire første og de fire siste m på en hjelpetråd. Fortsett med glattstrikking rundt etter diagrammet nederst. Strikk til arbeidet måler 17 cm, og fell av. Pass på at mønsteret blir likt på hver side av midtmasken.

Ermer: Legg opp 30 m jevnt fordelt på 4 pinner, og strikk vrangbord 1 r 1 vr 6 omg. Fortsett med glattstrikking etter diagrammet. Øk 2 m på undersiden av ermet hver 6. omg. Strikk til ermet måler 19 cm (tilpass eventuelt lengden til bamsen / dukken som skal ha plagget). Strikk belegg 3 omg. vr og fell av.

Montering: Mask sammen på skuldrene. Bruk symaskin og sy siksaksøm på hver side av midtmasken foran, og i sidene til ermer. Klipp opp. Plukk opp maskene fra hjelpetråden og strikk stolpe 1 r 1 vr på hver side. Lag fire knapphull, det første etter 2 cm, i den ene stolpen slik: Fell de to midterste m. Legg opp to nye på samme plass neste omg og fortsett med rette og vrange m. Sy stolpen fast til bolen. Plukk opp tilsammen 40 m rundt halsen og strikk krave på samme måte 1 r 1 vr 6 omg. Sy i ermene. Skjul sømmene ved å sy fast belegget.

Oppskrift nisselue

Materialer: Rødt ullgarn, pinner nr. 3

Legg opp 80 m fordelt på 4 pinner. Strikk vrangbord 1 vridd r og 1 vr 6 omg. Fortsett med glattstrikking til arbeidet måler 8,5 cm.

Felling:*Pinne 1: Strikk 2 m r, strikk 2 m r sammen, strikk pinnen ut. Strikk pinne nr. 2 til det er 4 m igjen på pinnen, strikk 2 m vridd sammen, strikk 2 m. Strikk tredje og fjerde pinne på samme måte som pinne 1 og 2. Strikk fire omganger glattstrikking.*

Gjenta fra * til * til det er 2 m igjen på hver pinne. Klipp av tråden, og trekk den gjennom maskene. Fest godt. Lag en liten dusk i toppen av luen.

Lek med mønster

Jeg har tillatt meg å leke litt med det tradisjonelle Marius-mønsteret. Det går selvfølgelig an å bruke fargeblyanter og rutepapir når man ønsker å være kreativ, men jeg har investert i dataprogrammet Cross-Stitch-Professional-Platium som egner seg like godt til strikking som til broderi. En gratis prøveversjon ligger tilgjengelig på nettet. Gratisversjonen gir imidlertid ikke anledning til å lagre eller skrive ut egne mønstre.

Programmet finnes på dansk, og heter da Broderi standard. Det kan bestilles fra Scandinavisk Korssting Center for ca. 560 danske kroner pluss porto. Selv er jeg godt fornøyd med programmet. Det kan til å begynne med virke noe uoversiktlig, men det ligger både en kort kom-i-gang beskrivelse og en fullstendig bruksanvisning på nettet.

De første som lekte med det tradisjonelle mønsteret var Arne Nerjordet og Carlos Zachrison, bedre kjent som Arne og Carlos. De byttet ut den tradisjonelle kross og kringleborden – som er hentet fra setesdalsgenseren – med spaceinvadors. Genseren ble blant annet brukt i en Tine-reklame. Nå har Arne den på seg på forsiden av parets nye bok; en av årets virkelig store bestselgere: “Julekuler” fra Cappelen Damm.

Inspirert av Arne og Carlos har jeg laget mitt eget spaceinvader-mønster:

Mønsteret ble godt mottatt av familiens yngre garde, særlig 20-åringen. Jeg har også laget en versjon med Pacman:

Man kan erstatte den tradisjonsrike borden med hva som helst. Vil man være litt mer sveisen i moteveien, kan man jo for eksempel bytte ut kross og kringle med Coco Chanel-logoen:

Jeg har også latt meg inspirere av Moods of Norway, og har laget en Marius-genser med den kjente Moods of Norway-traktoren:

Helt til slutt har jeg laget en variant med skogens konge. Det er kanskje ikke den Morten minstemann ønsker seg, men en slik ullgenser kan jo kanskje være noe for noen av landets mange elgjegere …

PS: Det er mange som gjerne vil ha mønster til genser. Det har jeg dessverre ikke laget. Foreslår at dere kjøper et vanlig mariusmønster og bytter ut diagrammet. Dere må bare passe på at maskeantallet stemmer.

Nytt skjerf på ønskelisten

Jeg har hatt vareopptelling og kommet til at jeg akkurat nå har fire stikketøy, to heklearbeider, to broderier og ett kombihåndarbeid på gang. I et skap ligger også et par halvferdige lappetepper og venter på at lappeånden skal komme over meg. De har ligget der lenge, og de blir nok liggende en stund til. Det ligger også noen håndarbeider på vent oppe i hodet mitt, og jeg prøver å ha selvdisiplin nok til ikke å sette igang med alt for mye på en gang.

Selv om jeg har mange baller i luften, er jeg ganske flink til å avslutte det jeg begynner på. Akkurat nå strikker jeg på et nytt skjerf av lekkert, mykt, orange alpakkagarn. Når jeg ønsker meg et nytt skjerf, går jeg heller innom en garnforretning enn å tråle rundt på et kjøpesenter etter noe jeg vet de ikke har. Jeg har klare krav til kvalitet, og har allerede sett for meg hva slags farge(r) det må være.

Fjorårets kombinerte skjerf og sjal var ribbestrikket i turkis. Denne gang ble det orange. Kanskje blir det også litt rødt i den ene enden… Det får tiden vise. Jeg holder meg fortsatt til ribbestrikk; da blir skjerfet likt på begge sider.

Oppskriften er enkel:

Garn: Tynn Alpakka orange nr. 134

Pinne nr. 4,5

Legg opp 105 masker. Strikk *5 rett, 5 vrang* pinnen ut. Avslutt med 5 rett. Strikk omvendt tilbake (*5 vrang, 5 rett* pinnen ut, avslutt med 5 vrang). Fortsett til ønsket lengde.

(Ett nøste a 50 gram holder til ca. 33 cm)

Kjærlighet i luften

Det var ifølge Wikipedia ca. 120 000 elg i Norge i 2007. Hvor mange det er nå etter elgjakta er jeg usikker på, men bestanden er vel relativt konstant.

Det er et majestetisk dyr som ikke uten grunn kalles skogens konge. Selv har jeg hatt glede av å se elg på nært hold mange ganger selv om jeg ikke jakter. En gang fikk vi besøk av en kalv på hytta. Den løp forskremt avgårde da den oppdaget oss. Andre ganger har dyrene stått i veikanten og beitet. Men jeg har også opplevd å kollidere med elg, og det var ingen hyggelig opplevelse. Mang en gang har det blitt nestenulykker.

Photo: Jurek Durczak

Elgen har vært en del av vår fauna i tusenvis av år. Elgen er et yndet motiv i helleristninger fra steinalderen landet rundt. I Alta er det mer enn 5000 figurer totalt, og det er riktignok mest rein, men det finnes også svært mange bilder av elg. Også andre steder finnes det flotte figurer, både okser, kuer og kalver.

For 30 – 40 år siden var elg i solnedgang et yndet motiv over norske sofaer. Så ble oljemalerier med elgmotiv helt ut, men i dag er det svært mange formgivere og kunstnere som igjen elger seg innpå oss. Og den berømmelige elgen i solnedgang er blitt kitch.

Elgen har også vært et yndet motiv i  håndarbeider. I boken “Kvardagsstrikk. Kulturskattar frå fillehaugen” har Annemor Sundbø dokumentert at elgen var et kjært motiv. Den ble gjengitt på en rekke måter. Jeg har likevel ikke sett nedenstående mønster før. Motivet fant jeg på internett. Luen hadde en skikkelig utside med tradisjonelt skandinavisk mønster, innsiden var mer rampete. Jeg har tegnet av mønsteret og gjengir det her. Kanskje det er flere enn meg som får lyst til å finne frem strikkepinnene…

Nytt prosjekt – gammel oppskrift

Etter en lang periode med fargerikt bomullsgarn har jeg nå kastet meg over noen nøster med herlig naturfarget ull. Denne gangen prøver jeg ut alpakkagarn fra den tyske produsenten Schackenmayr. Det er vidunderlig bløtt og utrolig deilig å strikke med. Med andre ord: Et godt valg.

Inspirasjon til mønsteret har jeg funnet i et 21 år gammelt oppskriftshefte fra Familien. Bladmønsteret kalles “tuntreet”, og betegnes som en gammel klassiker. I heftet står det at mønsteret er mer enn 200 år gammelt.

Det blir en del telling, men etterhvert som man skjønner hvordan mønsteret er bygd opp går det heldigvis lettere.

Tuntreet settes sammen av fire like trekanter. Mønsteret strikker du slik:

Legg opp 3 m

1: 1vr 1r 1vr

2: W (to m av en) 1vr 1W

3: 2vr 1r 2vr

4: W 1r 1vr 1r W

5: 3vr 1r 3vr

6: W 2r 1vr 2r W

7: 4vr k (kast) 1r k 4vr

8: W 3r 3vr 3r W

9: 1r 4vr 1r k 1r k 1r 4vr 1r

10: W 4r 5vr 4r W

11: 1vr 1r 4vr 2r k 1r k 2r 4vr 1r 1vr

12: W 1vr 4r 7vr 4r 1vr W

13: 2vr 1r 4vr 3r k 1r k 3r 4vr 1r 2vr

14: W 1r 1vr 4r 9vr 4r 1vr 1r W

15: 3vr 1r 4vr 4r k 1r k 4r 4vr 1r 3vr

16: W 2r 1vr 4r 11vr 4r 1vr 2r W

17: 4vr k 1r k 1r 4vr A ( Ta 1 m løst av, strikk den neste, løft den løse over) 7r B (Strikk to m sammen) 4vr k 1r k 4vr

18: W 3r 3vr 4r 9vr 4r 3vr 3r W

19: 1r 4vr 1r k 1r k 1r 4vr A 5r B 4vr 1r k 1r k 1r 4vr 1r

20: W 4r 5vr 4r 7vr 4r 5vr 4r W

21: 1vr 1r 4vr 2r k 1r k 2r 4vr A 3r B 4vr 2r k 1r k 2r 4vr 1r 1vr

22: W 1vr 4r 7vr 4r 5vr 4r 7vr 4r 1vr W

23: 2vr 1r 4vr 3r k 1r k 3r 4vr A 1r B 4vr 3r k 1r k 3r 4vr 1r 2vr

24: W 1r 1vr 4r 9vr 4r 3vr 4r 9vr 4r 1vr 1r W

25: 3vr 1r 4vr 4r k 1r k 4r 4vr S ( Ta en maske løst av, strikk to masker sammen og løft den løse masken over) 4vr 4r k 1r k 4r 4vr 1r 3vr

26: W 2r 1vr 4r 11vr 4r 1vr 4r 11vr 4r 1vr 2r W

27: 4vr k 1r k 4vr A 7r B 4vr 1r 4vr A 7r B 4vr k 1r k 4vr

28: W 3r 3vr 4r 9vr 4r 1vr 4r 9vr 4r 3vr 3r W

29: 1r 4vr 1r k 1r k 1r 4vr A 5r B 4vr 1r 4vr A 5r B 4vr 1r k 1r k 1r 4vr 1r

30: W 4r 5vr 4r 7vr 4r 1vr 4r 7vr 4r 5vr 4r W

31: 1vr 1r 4vr 2r k 1r k 2r 4vr A 3r B 4vr 1r 4vr A 3r B 4vr 2r k 1r k 2r 4vr 1r 1vr

32: W 1vr 4r 7vr 4r 5vr 4r 1vr 4r 5vr 4r 7vr 4r 1vr W

33: 2vr 1r 4vr 3r k 1r k 3r 4vr A 1r B 4vr 1r 4vr A 1r B 4vr 3r k 1r k 3r 4vr 1r 2vr

34: W 1r 1vr 4r 9vr 4r 3vr 4r 1vr 4r 3vr 4r 9vr 4r 1vr 1r W

35: 3vr 1r 4vr 4r k 1r k 4r 4vr S 4vr 1r 4vr S 4vr 4r k 1r k 4r 4vr 1r 3vr

36: W 2r 1vr 4r 11vr 9r 1vr 9r 11vr 4r 1vr 2r W

37: 4vr k 1r k 4vr A 7r B 9vr k 1r k 9vr A 7r B 4vr k 1r k 4vr

38: W 3r 3vr 4r 9vr 9r 3vr 9r 9vr 4r 3vr 3r W

39: 5vr 1r k 1r k 1r 4vr A 5r B 9vr 1r k 1r k 1r 9vr A 5r B 4vr 1r k 1r k 1r 5vr

40: W 4r 5vr 4r 7vr 9r 5vr 9r 7vr 4r 5vr 4r W

41: 6vr 2r k 1r k 2r 4vr S 3r B 9vr 2r k 1r k 2r 9vr A 3r B 4vr 2r k 1r k 2r 6vr

42: W 5r 7vr 4r 5vr 9r 7vr 9r 5vr 4r 7vr 5r W

43: 7vr 3r k 1r k 3r 4vr A 1r B 9vr 3r k 1r k 3r 9vr A 1r B 4vr 3r k 1r k 3r 7vr

44: W 6r 9vr 4r 3vr 9r 9vr 9r 3vr 4r 9vr 6r W

45: 8vr 4r k 1r k 4r 4vr S 9vr 4r k 1r k 4r 9vr S 4vr 4r k 1r k 4r 8vr

46: W 7r 11vr 14r 11vr 14r 11vr 7r W

47: 9vr A 7r B 14vr A 7r B 14vr A 7r B 9vr

48: W 8r 9vr 14r 9vr 14r 9vr 8r W

49: 10vr A 5r B 14vr A 5r B 14vr A 5r B 10vr

50: W 9r 7vr 14r 7vr 14r 7vr 9r W

51: 11vr A 3r B 14vr A 3r B 14vr A 3r B 11vr

52: W 1or 5vr 14r 5vr 14r 5vr 10r W

53: 12vr A 1r B 14vr A 1r B 14vr A 1r B 12vr

54: W 11r 3vr 14r 3vr 14r 3vr 11r W

55: 13vr S 14vr S 14vr S 13vr

56: W strikk r ut pinnen, avslutt med W

I Familiens oppskrift strikkes det rillemønster videre, samtidig som man feller på samme måte som det ble lagt ut. Jeg har valgt å strikke videre, men resten av min oppskrift er ikke klar ennå. Det må eksperimenteres litt mer først.

Jeg har prøvd å holde tunga rett i munnen, og jeg har forsøkt å kontrollere hver eneste mønsterlinje. Jeg kan likevel ikke garantere at dette har blitt feilfritt. Gi et lite vink hvis du oppdager noe som ikke stemmer, og jeg skal rette det umiddelbart.

Hver mann sin høne

Den påtroppende fylkesmannen i Hordaland vil alltid bli husket for gullkorn fra Stortingets talerstol. I den muntlige spørretimen før påske i 2004 ville Fremskrittspartiets  Øystein Hedstrøm, han med hentesveisen,  vite hva landbruksminister Lars Sponheim (V) hadde tenkt å foreta seg med hensyn til den store mangelen på egg.
– Vi mangler 3,3 millioner egg. Vil landbruksministeren senke tollvernet i den perioden norske produsenter ikke klarer å skaffe nok, spurte Hedstrøm.
Visepresident Inge Lønning (H) været straks en anledning til å vri av seg en vittighet der han tronet over ordskiftet i salen, skrev Dagligvarehandelen. – Har landbruksministeren et gullegg som svar på dette, spurte han. Salen humret.
– Ja, president, det kunne være fristende å si hver mann sin høne, repliserte Sponheim. Høylytt latter blant folkevalgte, pressefolk og betjenter. Landbruksministeren redegjorde deretter for situasjonen som råder blant landets høner: De legger jevnet over ett egg om dagen, helt uberørt av menneskeskapte høytider.

Det må ha vært omtrent samtidig at jeg strikket disse to hønene i bomullsgarn. Husker ikke helt hvordan jeg gjorde det, men på  den største har jeg lagt opp 20 masker på tre pinner (altså totalt 60 masker) – og så har jeg felt en maske i hver ende av de tre pinnene annenhver omgang til det er igjen 12 masker. Den siste halvannen centimeteren er strikket uten å felle. Nebb og kam er heklet og sydd på. Vil man gjøre noe lignende er det bare å leke seg frem.

Jeg laget også en eggevarmer. Den er strikket som en lue med fire kanter, men jeg har foret den med et småblomstret bomullstoff og bomullsvatt. De tre lagene er festet sammen med  bomullsgarn i mange forskjellige farger. Garnet er knyttet sammen med en botmannsknop, og så får tustene stå igjen som pynt.

Moteriktig med Marius-genser

Da jeg gikk på Asker videregående skole på slutten 70-tallet, var Marius-genseren utrolig populær. Jeg var en av få som ikke hadde en slik genser, og jeg vet ikke helt hvorfor. En dag jeg hadde opptelling, var det 22 av 28 elever i min klasse som hadde på seg akkurat samme plagg, og det er mulig jeg synes det ble vel uniformspreget.

Mønsterbordene i Marius-genseren er hentet fra setesdalskoftene. Hovedborden er den som kalles kross og kringle. Ifølge Annemor Sundbø, som har skrevet boken “Lusekofta fra Setesdal”, var det Bitten Eriksen  som først kom på å strikke en setesdalskofte  uten lus. Det skal hun ha gjort allerede på 1920-tallet. Bitten var moren til slalomessene Stein og Marius Eriksen. Genseren i flaggfargene rødt, hvitt og blått begynte hun på i 1943, og krigshelten Marius fikk den da han kom hjem fra krigen i 1945.

Unn Søyland Dale, som en periode samarbeidet med familien Eriksen, laget en liten personlig vri på mønsteret. Dette ble solgt til Sandnes Uldvarefabrik i 1952. Marius figurerte selv som modell på forsiden. Sandnes Garn (tidligere Sandnes Uldvarefabrik) har hatt rettighetene til mønsteret siden.

Ifølge Dagens Næringslivs D2 er genseren norsk klesdesigns come-back-kid. “Den har dominert motebildet, forsvunnet og kommet – igjen og igjen.”  Annemor Sundbø anslo i 1999 at mønsteret hadde solgt i tre og en halv millioner eksemplarer. Nå gjetter hun at antall solgte mønstre kan være oppe i fem millioner.

Didrik har her tatt på seg sin fars genser som antagelig ble strikket i  1976.

Familiene Eriksen og Dale har i en årrekke kranglet om hvem som egentlig hadde rettighetene til genseren.

For noen år siden laget designerduoen Arne & Carlos en ny versjon av genseren, en Marius 2.0 eller 3.0 eller noe sånt. Kross og kringle ble byttet ut med SpaceInvaders.  Den nye versjonen har ifølge MadeInNorwayNow (hvor du finner flere morsomme bilder) den nødvendige mangelen på respekt. Det er det som gir nytt liv til gamle klassikere.

Selv har jeg også lagt respekten til side. Her er mitt mariusmønster. Det kan strikkes, eller det kan broderes:

Sovepute

Jeg må innrømme at det er morsommere å strikke enn å brodere nå i vinterkulda. Jeg har flere prosjekter på gang, og enda flere oppe i hodet. Inspirert av min egen broderte sovepute, som er gjengitt i boken Geriljabroderier, har jeg nå også strikket en. Den ble godt mottatt av familiens eldste tenåring. Nå har også familiens yngste bestilt en. Noen vil kanskje hevde at jeg syr puter under armene på dem. Jeg vil heller si at jeg strikker puter under armene på dem akkurat nå.

Oppskrift:

Garn: Misti (100 prosent alpakka)
lys nr. 401, totalt 8 nøster a 50 gram
brunorange nr. 404, 1 nøste a 50 gram.

Pinner nr. 6
Strikkefasthet: 14 masker er 10 cm
Heklenål nr. 3,5 til kant

Legg opp 142 masker med lys farge nr. 401 på rundpinne, og strikk første omgang 70 r, 1 vr, 70 r, 1 vr, og andre omgang 142 r. Gjenta de to omgangene til arbeidet måler 50 cm x 50 cm eller er blitt kvadratisk. Fell av.

Broder mønsteret med maskesting. Bokstavene er sydd med brunorange nr. 404. Det er lettest å begynne øverst til høyre, og så arbeide seg nedover. Den øverste E-en skal broderes 15 masker fra høyre kant, altså i den 16. masken, og 32 maskerader fra toppen.

Det går også an å strikke mønsteret i gobelinteknikk, men det krever mye øvelse og er vanskelig å få jevnt.

Montering: Puten syes sammen med maskesting. Rundt kanten er det heklet en enkel bord slik: Fest tråden i et hjørne. Hekle 3 luftmasker, 1 kjedemaske i puten i hver annen maske. Gjenta hele veien rundt.

Design og copyright: Nina Granlund Sæther

Setesdalskofta – gammel mote

Setesdalskofta er strikkeplagget fremfor noe annet. Den tilhører oss alle, selv om vi verken har røtter i eller tilknytning til Setesdal. Og i kofta er man kledd enten man skal på skitur eller til audiens hos kongen. De kongelige  har selv iført seg plagget med den største selvfølge. Kronprins Haakon brukte for eksempel setesdalskofte da han tente OL-ilden i 1994. Forøvrig har vi sett popstjerner, regjeringsmedlemmer og sportsutøvere i ulike varianter av denne klassikeren.

Opprinnelig var setesdalskofta et mannsplagg. Den kom i bruk rundt 1850, da setesdølene sluttet med korte bukser og gikk over til å bruke lang skinnfu. Adolph Tidemand laget i 1848 en skisse av en mann fra Valle med mønsterstrikket genser. Mange regner dette som den første lusekofta i dalen. Annemor Sundbø, som har skrevet bok om setesdalskofta, har gitt uttrykk for at det ikke nødvendigvis er lus vi ser på bildet. Mønsterbordene kan like gjerne være strikket i én farge med rette og vrange masker, slik strømper og krotasokker ble strikket i dalen.

Flere ganger har Annemor Sundbø gått igjennom alle de tusener av bilder som finnes i billedsamlingen på Setesdalsmuseet. På grunnlag av fotografiene har hun tegnet strikkemønstrene ned på millimeterpapir, og siden har hun strikket kopier. Og hun har funnet et vell av ulike mønstre. Ca. 30 av dem er gjengitt i boka “Lusekofta fra Setesdal”. Krokbordene er eldst, senere kom “kross og kringle” som er blitt setesdalskoftas varemerke.

Alle de gamle koftene er hvite nederst. Dette feltet ble vanligvis skjult nedi buksa. Man brukte verken energi eller det mer kostbare mørke garnet på å mønsterstrikke det som ikke skulle synes. Annemor Sundbø har også en teori om at det hvite feltet ble strikket for hånd, og så hektet man det på en strikkemaskin når man skulle strikke mønster.

Maskinstrikk

Setesdølene tok nemlig tidlig i bruk strikkemaskiner. Den eldste Sundbø har funnet i distriktet har patent fra ca. 1860, men hun har samlet flere fra 1880-årene. Mange av koftene som er bevart, er strikket på maskin, hevder hun. Mønsteret er også logisk bygget opp i forhold til maskinene. Med maskin kunne plaggene produseres langt raskere, og det kan kanskje forklare hvorfor bruken av kofter nærmest eksploderte på slutten av 1800-tallet.

De eldste koftene er klippet opp, og har en kile i siden. Av og til er denne strikket som en forlengelse av ermet, slik at maskene blir stående opp-ned når plagget er montert sammen. Ingebjørg Gravjord sammenligner snittet i de strikkede trøyene med snittet i herreskjortene fra distriktet i boken “Strikking i Norge”. Gravjord mener også at de store trøyene ble strikket på vanlige korte strømpepinner. For at strikketøyet ikke skulle bli for uhåndterlig, ble rygg og forstykke strikket hver for seg som en rund pølse, og så klippet opp til flate stykker.

Annemor Sundbø tror det innfelte stykket under ermene kan være et resultat av at maskinene ikke kunne lage brede nok tøystykker. Når hun mener setesdølene brukte maskiner, er det også fordi plaggene er helt uten ujevnheter på baksiden. Ikke en tråd er vridd gal vei. At enkelte detaljer er strikket for hånd ser hun imidlertid ikke bort fra. Koftene ble strikket delvis på maskin, og delvis for hånd, er hennes konklusjon.

Fra mannskofte til nasjonalplagg

De første strikkekoftene i ukebladene finner vi etter år 1900. På 30-tallet økte antallet oppskrifter i omfang. Strikkestoff var godt stoff. Samtidig begynte ullvarefabrikkene å utgi egne mønstre. Stikkegenser var praktisk til skibruk. Og ettersom også kvinnene etter hvert tok til å bruke bukser, ble det naturlig også å adoptere mennenes lusekofter.

Setesdalskofta ble presentert i mange varianter, og ble med tid og stunder både allemannsplagg og nasjonalplagg. Koftene ble utenpå-plagg, og det hvite feltet nederst forsvant. Bolen ble også lengre. Fasongen endrer seg i takt med skiftende motesvingninger. Fortsatt holder ullplaggene tildels stand i kampen mot fleeze og andre syntetiske materialer – når det er kaldt, og når vi reiser til fjells. Men det har skjedd en vesentlig endring i motebildet siden OL på Lillehammer i 1994. Det er heller ikke så mange av den yngre garde som behersker stikketeknikken godt nok til å gi seg i kast med et slikt plagg i dag.

Bruken av rundpinner er nok årsaken til at kilen under ermet har blitt borte. Jo nærmere vi kommer vår egen tid, desto tykkere blir garn og pinner. På de koftene som ikke brukes sammen med bunadbukse, har de fargerike broderiene forsvunnet fra ermene. Utbroderingen rundt halsåpningen har imidlertid tiltatt.

Setesdalsmaleren Harald Lund var sannsynligvis den første som kom på å lage kofta om til jakke. I 1932 sendte han forslag til ei kone i Nomeland som viste hvordan han ville ha broderier helt ned. Annemor Sundbø har i sin samling en kofte som først hadde tradisjonell halsåpning. Siden er den blitt klippet opp, og den har fått ny løyesaum helt ned.

Broderier og vevde bånd

På gamle kofter er broderiene rundt halsåpningen ganske beskjedne. De ble tradisjonelt skjult av bukselokket. Krullene, som er så typiske for den tradisjonelle løyesaumen, sees aldri i samme format på gamle kofter. Ermene, som derimot var godt synlige, kunne ha fargerike border.

I dag er ensten alle setesdalskofter som selges over disk kantet med maskinvevde bånd. For industrien har håndarbeid aldri vært lønnsomt, og man har alltid søkt å finne erstatninger som kunne lages maskinelt. I dag er det også bare noen få som har nødvendig tekstilkunnskap til å føre løyesaumtradisjonene videre. Å sy kruller krever sin kvinne, heter det i Setesdal.

Mønsterborder til setesdalskofte fra Annichen Sibberns “Norske Strikkemønstre” fra 1929.

Togkaos: Ta ut aggresjonen med korssting

Amerikanske Julie Jackson begynte å gi uttrykk for sin frustrasjon over det hun mente var en idiotisk sjef ved å brodere. Med tekstene “Fuck you” og “Get lost” i korssting fikk hun utløp for raseriet hun følte. Og i løpet av få måneder ble nettstedet www.subversivecrossstitch.com svært populært.

Jeg har latt meg inspirere, og har gitt uttrykk for min frustrasjon vedrørende togkaos og forsinkelser i broderiet “Vi togpendlere elsker å hate forsinkede tog”. De som følger bloggen min har sett bildet før.

Når jeg står og fryser meg blå på Asker stasjon fordi togene er forsinket, kan jeg bli irritert og ergerlig. Særlig hvis det er noe viktig jeg skal rekke. At politikere i årevis har latt være å bevilge tilstrekkelig med midler til å holde baner, signalanlegg og tog i forsvarlig stand er vanskelig å akseptere. Men jeg har ikke noe ønske om å gå rundt å være sint, middelaldrende dame. Når man får forsinkelsene litt på avstand, er det lettere å akseptere at vi bor i et land langt mot nord og at det faktisk blir kaldt med jevne eller ujevne mellomrom.

Broderier med oppbyggelige tekster som “Mitt hjem er min lykke” og “Uten arbeid og umak, Ingen ret lyksalig Dag” var vanlig for 60 – 70, kanskje 80 -90 år siden. De henger gjerne på hyttene våre. Dagens aggressive korsstingsbroderier, kalt geriljabroderier, står i slående kontrast til våre formødres arbeider. Selv har jeg virkelig kost meg med nålen det siste året. Jeg har humret og ledd over tråd og stoff. Dette bildet er en av mine favoritter. Jeg håper de fleste ser humoren jeg prøver å formidle.

Har du også lyst til å få ut aggresjonen over NSB og Jernbaneverket, ligger mønsteret her.  Broderikit med alt du trenger av stoff og garn får du kjøpt her >> Jeg lover at det hjelper å brodere.

Design og copyright: Nina Granlund Sæther