Stygt eller pent?

Min 18 år gamle datter liker ikke fargene i mitt nye hekleprosjekt. Min 20 årige sønn synes de er kule. Selv er jeg ikke lenger sikker på hva jeg mener. Ideen var å lage noe oppsiktsvekkende og fargesterkt. Det har jeg klart. Men den litt ubehagelige effekten som oppstår når omtrent like sterke farger konkurrerer om oppmerksomheten, er vanskelig å bli fortrolig med. Én lapp i psykedeliske farger er greit, men flere ved siden av hverandre ble kanskje litt mye…

Svart hjelper selvfølgelig, men det store spørsmålet blir om flere rader tåler å stå inntil hverandre?

Blomsterprakt

Jeg har en gartnernabo som tar vel vare på blomstene mine gjennom vinteren.  Narve har trappet ned og blitt pensjonist, og det koster å ha varme på i drivhuset, derfor har han ikke så veldig lyst til å huse dem lenger. Men han skal jo også overvintre  sine egne planter, og derfor har han heldigvis latt seg overtale frem til nå. Og bedre stell kunne de neppe fått. Narve er en trollmann med særdeles grønne fingre!

I år ble plantene stående ekstra lenge i drivhuset hans, men nå har jeg endelig fått fraktet dem hjem. Å klare det er en utfordring; tilhenger er påkrevet. Den lyserosa skjønnheten min, dronning Ingrid, er en meget stor og omfangsrik dame. Hun måler en meter i høyden og enda mer i bredden. Hvor mange blomster hun har nå vet jeg faktisk ikke, men jeg burde telle dem. Bare på bildet her kan man se 25.

I år prøvde jeg også å overvintre noen planter selv, men det gikk ikke så bra. To av dem har havnet i komposten, og den tredje ser svak og skrøpelig ut sammenlignet med sine kusiner. Jeg bør nok holde meg til andre blomster om vinteren: Inspirert av rosa og røde roser har jeg i løpet av våren heklet et passelig stort bestemorteppe. Det kan jeg si meg fornøyd med.

I april hadde jeg 1400 tråder igjen å feste. Nå er teppet endelig ferdig. Min mor forbarmet seg over meg, og tilbød seg å gjøre jobben. Glad takket jeg selvfølgelig ja. Hva er vel livet uten gode hjelpere?

Norge i rødt, hvitt og blått

Amerikanere elsker flagget sitt. For noen dager siden googlet jeg etter bilder av stars and stripes-puter, og fikk nesten en million treff. Det var nye puter og gamle, hjemmelagede og fabrikkfremstilte. Motivene varierer voldsomt, men stjerner og striper går igjen på ulike måter. Alt er tillatt. Klikker man seg videre, oppdager man at hele rom kan være dekorert i rødt hvitt og blått.

Her i Norge har de fleste av oss et noe mer andektig forhold til flagget. Vi som har gått i speider’n har i alle fall lært å behandle det med ærefrykt. Det må for all del ikke ned i bakken. Derfor synes vi også det blir litt vanskelig å sitte på det eller eller ha det rundt oss. I amerikanske oppskriftsbøker hører gjerne flagget med, enten man syr, strikker eller hekler. Hos oss hører det til sjeldenhetene.

(Mønster til dette hekleteppet finner du her >>)

Enkelte designere har imidlertid begynt å inkludere det norske flagget i sine kolleksjoner, og mange av årets russ har flagg på snekkerbuksene sine. Det til tross for at det norske flagget på klær har kunnet bli oppfattet som et nazisymbol. I 2006 måtte den norske staten gå til sak mot det tyske firmaet bak merkevaren Thor Steinar. De nynazistiske bakmennene valgte å bruke det norske flagget som varemerke siden gamle nazisymboler er forbudt i Tyskland. Heldigvis begynte høyreekstremistene selv å boikotte disse klærne.

Jeg innbiller meg at Marius-genseren begynner å få noe av den samme statusen som stars and stripes har hos amerikanerne. Fargene er de samme som i flagget vårt. Mønsteret, som opprinnelig er hentet fra Setesdals-kofta, er nasjonalt. Og det er tydeligvis populært blant den yngre generasjon.  Tidligere har jeg skrevet om mariusmønstrede kosedresser. I går kunne man lese om mariusmønstrede Ut på tur-donger i Aftenposten.

Ut på tur-dong? Aldri hørt om det? Nå ja, det er kanskje ikke så rart. Datadong er et nytt begrep, funnet opp av seks gutter i tenårene. Guttene fra Larvik har gått til topps i konkurransen Ungt Entreprenørskap med sitt beskyttelseshylster for bærbare PC-er.

“Vi ble inspirert av iPod-sokken og ville lage noe som vi kunne identifisere oss med selv og som samtidig var nyttig. Alle elevene i videregående skole har bærbar PC, og maskinene trenger beskyttelse mot støt og fall. Det var utgangspunktet, nå har vi tre modeller i ulik design. En datadong til alle anledninger”, sier guttene til Aftenposten. Nå forhandler de med fabrikker i India og Indonesia om hvem som kan levere de beste ribbestrikkede modellene.

Guttene reiser i juli til Sardinia med sin Ut på tur-dong for å konkurrere med ungdom i tilsammen 36 land. Jeg blir sittende her å lure på hva det neste med mariusmønster blir. Gi meg gjerne en tilbakemelding hvis du vet om noe, enten det er fabrikkfremstilt eller håndarbeidet.

Slik lager du bestemorruter

Bestemorruter, eller oldermorruter som noen foretrekker, kan lages på utallige måter. Det finnes hundrevis av varianter og oppskrifter, og dette er en av dem som brukes mest. Den må vel kunne kalles en klassisk bestemorrute:

Begynn med seks luftmasker og trekk sammen til en ring med en kjedemaske i den første luftmasken.

Den første “staven” lager du ved å hekle to luftmasker.

Ta så et kast på nålen, og stikk den inn gjennom ringen av luftmasker. Dra tråden til så det blir tre masker på nålen.

Fullfør staven ved først å hekle gjennom de to nederste maskene, deretter de to øverste.

Lag en stav til på samme måte. Du har nå fått en gruppe på tre staver. Hekle så tre luftmasker.

Fortsett med tre ny staver gjennom luftmaskeringen.

Deretter tre nye luftmasker, tre staver, tre luftmasker, tre staver og tre luftmasker. Avslutt med en kjedemaske øverst i den første staven. Klipp av tråden og trekk igjennom. Du er nå ferdig med første runde.

Nå er du klar for runde nummer to. Start med å feste den nye tråden: Stikk nålen gjennom luftmaskebuen, og dra tråden gjennom. Dra så begge trådene gjennom masken så det blir en renneløkke. Fortsett videre med bare den ene tråden. Hekle den første “staven” av to luftmasker, deretter én vanlige stav.

Hekle så en luftmaske før du fortsetter med tre staver, tre luftmasker og tre nye staver i hjørnet.

Fortsett videre på samme måte. En luftmaske, deretter tre staver, tre luftmasker og tre staver. Gjenta til du er helt rundt.

Avslutt med tre luftmasker i hjørnet og én stav (slik at det blir tre tilsammen i den siste gruppen) før du klipper av tråden og trekker den igjennom øverst i den første staven på denne runden.

Slik kan du fortsette runde etter runde. Om du vil ha to, tre, fire eller fem runder bestemmer du selv.

Alle trådene må festes godt. Bruk en stoppenål eller kanavanål og sy frem og tilbake i luftmaskebuene. Da blir tråden helt usynlig.

Noen velger å dampe lappene eller spenne dem opp før de monteres sammen. Andre velger å gjøre hele arbeidet ferdig før det etterbehandles.

Hvordan du hekler lappene sammen til slutt har jeg skrevet om tidligere. Se her>> Lykke til!

Minst 1400 tråder å feste

Jeg har foreløbig avsluttet mitt lille hekleprosjekt. Har kommet til at jeg har mer enn nok av store uhåndterlige tepper, og at jeg denne gangen skulle nøye meg med noe som var litt mindre. Det kan være jeg ombestemmer meg, men hvis jeg ikke lager avslutningen for avansert, er det jo egentlig bare å fortsette med noen nye rader. Akkurat nå er det ti bestemorruter i bredden og 14 i lengden, og teppet måler i overkant av 1 m x 1,4. Ser ikke bort fra at ideell lengde ville innebære fire rader til, altså 40 lapper… Teppet skal testes ut i praksis før jeg bestemmer meg.

Utålmodig som jeg er, valgte jeg å hekle sammen bestemorrutene FØR jeg festet trådene. Med andre ord: Det er en stor jobb som gjenstår. Jeg har kommet til at det er minst ti tråder i snitt pr. rute som må festes møysommelig med nål. Det blir mer enn 1400 tråder, det…

Sammenhekling av bestemorruter

Jeg har eksperimentert og prøvd meg frem til hvordan det er best å hekle sammen bestemorruter. Først prøvde jeg å hekle lappene sammen med to ekstrarader staver i grupper a tre og tre:

Det gjør man ved å feste tråden i lapp 1), hekle to luftmasker og deretter tre vanlige staver i lapp 2). Så er det bare å fortsette med nye tre staver i den første lappen igjen, og tre nye i den andre. Avslutt med en stav. Det ene settet med staver blir liggende med vrangen opp.

Teknikken er enkel, men jeg synes lappene forskyver seg litt i forhold til hverandre selv om man veksler på å hekle begge veier. Nå må jeg innrømme at jeg tilhører de late som venter med å feste tråder helt til slutt. Jeg har heller ikke etterbehandlet rutene ennå. Men likevel: Jeg ble ikke helt fornøyd. Jeg synes dessuten at det ble for mye hvitt i teppet på denne måten.

Neste forsøk gikk ut på å legge lappene rette mot rette. Her har jeg heklet to fastmasker litt løst i hvert “hull”, og en luftmaske i mellom for å nå frem til neste hull uten å stramme:

Når man bretter lappene ut igjen, er sammenheklingen som en usynlig søm. Bestemorrutene blir også liggende langt jevnere i forhold til hverandre. Jeg ble også mer fornøyd med fargebalansen nå.

Fra et maskeperspektiv

Håndarbeid blir sjelden sett på som verdiskapende. Noen synes det er greit at vi hygger oss med strikkepinner og heklenåler foran TV-skjermen, men kom ikke å fortell at det er samfunnsnyttig! Andre ler av de museale teknikkene, og forundres storligen over at det i det hele tatt går an å bruke tid , krefter og penger på å lage klær eller andre bruksgjenstander  når det meste kan kjøpes langt billigere i en eller annen butikk. De fleste vil sannsynligvis synes det er bakstreversk å strikke i 2010.

Likevel går det en strikkebølge gjennom landet. Hipp hurra for det!

Da jeg var ung student for snart 30 år siden, fikk jeg det for meg at jeg skulle ha egen vevstue. Jeg leide en gammel drengestue på Haslum, rett ved der Faiza så tragisk ble kidnappet for noen uker siden. Der kunne jeg tilbringe timer i vevstolen. Jeg vevde alt fra myke ullskjerf til store åklær. Produktene ble for det meste omsatt blant venner og kjente, men jeg deltok også på en og annen messe. Til tross for stor innsats ble jeg ikke akkurat rik. Var jeg riktig heldig, kunne timelønnen komme opp i 40 – 50 kroner, men for det meste lå den på ca. 30. Det var med andre ord ingen fremtid i veving;  betalingen var så dårlig at jeg ikke kunne satse videre på den karrieren.

Det er lenge siden jeg parkerte vevstolen. Og det er lenge siden jeg forsøkte å selge håndarbeidene mine. Men jeg har i alle år gledet meg over å lage ting, enten det har vært med garn eller stoff. Noe har vært nyttig og praktisk, andre ting har vært mest til pryd. Jeg har strikket, heklet, sydd lappeteknikk og brodert. Blant annet. Til meg selv, venner og familie. Og selv om det ligger noen halvferdige arbeider i en skuff her og et skap der, blir det meste fullført. Gleden underveis er like stor som gleden når jeg er ferdig og kan ta plaggene eller hva det nå er jeg har laget i bruk.

Når jeg synes det er så bra at det igjen klirrer i pinner, er det fordi jeg er helt sikker på at de som investerer i dyrt garn finner glede i det de gjør. Samfunnsnyttig, kreativ glede.

Billig maskekraft

Sommeren for snart to år siden kjøpte jeg meg en søt, hvit heklet kjole. Prisen var urovekkende lav, arbeidet tatt i betraktning. Jeg ga 998 kroner for sommerkjolen, og det hadde knapt holdt til garnet om jeg skulle laget den selv.

Heklede plagg og heklede detaljer har vært i vinden en god stund, og i de store kjedebutikkene kan man kjøpe dem for en billig penge. De koster ikke mer enn andre plagg, enda det er betydelig tidkrevende arbeid vi snakker om. Strikkemaskiner kom på markedet allerede på slutten av 1800-tallet, men heklemaskiner er ennå ikke oppfunnet det jeg vet. Derfor utnyttes isteden billig arbeidskraft i den tredje verden.

Jeg så et TV-innslag om en ung kvinne på Fillipinene som heklet for et multinasjonalt firma for noen år siden. Hun var svært fornøyd med jobben fordi hun samtidig kunne ta seg av barnet sitt og være hjemme. Jeg har også hørt om afrikanske kvinner som var lykkelig for de ekstra kronene håndarbeidet ga. Men jeg er ikke helt overbevist. Håndarbeid har aldri vært godt betalt, verken her i Norge eller i utlandet! Sjelden dreier det seg om en anstendig lønn.

Det er ikke så veldig mange år siden norske kvinner som leverte broderier eller strikkearbeider til Husfliden fikk mellom 15 og 30 kroner timen for arbeidet de gjorde. Kvinnene takket og bukket, og fortsatte å strikke og sy. De slapp jo å betale for materialene de brukte, og så fikk de litt igjen for å sitte hjemme og hygge seg med håndarbeidet sitt. Jeg har en mistanke om at det er noe lignende som skjer fortsatt. Arenaen er bare en annen.

Etisk dilemma

De to Bærums-jentene Anette Torp og Natasha Bertheussen startet med hobbyhekling, men luene de laget ble så populære at de nå har flyttet produksjonen til Kina. Det var det eneste alternativet de hadde råd til. Til Budstikka sier jentene at det har en bismak:

“- I utgangspunktet skal kreasjonene våre være eksklusive. Håndlagde og fra Norge. Helst skulle vi hatt en liten fabrikk i Valdres, gliser Anette. Det hadde vært mer miljøvennlig og samtidig hadde man hatt full kontroll over etikken. For det er etikken som bekymrer jentene mest.

- Alle har vi hørt om skrekkeksempler fra Kina. Barnearbeid og dårlige arbeidskår. Men vår kontakt har vært der nede, og han kan forsikre oss om at forholdene er gode, allikevel kan man aldri være helt sikker, sier Natasha.”

Selv synes jeg også dette er et etisk dilemma. Skal jeg fortsette å kjøpe billige hekleprodukter? Kvinnene som lager dem får neppe lønn som fortjent, men hva skjer hvis ingen kjøper arbeidene deres?

Inspirerende nettsider

Jeg tror jeg har kommet frem til hvilke farger og hvilke mønstre jeg vil bruke i bestemorteppet mitt. Det har vokst sakte, men sikkert den siste uken takket være lange og spennende OL-sendinger på TV. OL er en god unnskyldning for å sitte stille med et håndarbeid!

Det finnes utrolig mange flotte arbeider av bestemorruter på nett, og jeg har latt meg inspirere av alle dere som raust deler erfaringer og bilder. Tusen takk! For det første finnes det en rekke inspirerende blogger. Jeg har søkt på både “bestemorruter” og “oldemorruter”, og kan blant annet anbefale sidene til Crème de la Crème, som har noen nydelig lapper i grått og hvitt, og My kind of blog – som har laget flere delikate tepper. Mitt arbeid ligner nok litt  i fargene. My kind of blog har også noen riktig morsomme bilder på bloggen sin.

En annen blogg jeg liker er Dill og dall og sånt. Min navnesøster har laget noen fornøyelige og fargerike puter hvor bestemorrutene er satt sammen med mønstrete bomullsstoffer.

På engelsk kalles de heklede lappene “granny squares”. Et annet lyst teppe jeg har falt for finner man på siden til Ohdeedoh. Også Firefly cottage har noen imponerende arbeider.

Sarah Londons fargesterke arbeider fant jeg frem til ved å gå inn på Flicr.com. Her ligger det mer enn 3 000 bilder av granny squares, og over 40 000 andre heklearbeider. Det er bare å la seg imponere – og inspirere.

Gøy å hekle

Jeg trodde jeg hadde rikelig med garn da OL startet, men det var før jeg visste at jeg skulle begynne å hekle igjen. Det er morsomt å lage bestemorruter. Arbeidet vokser raskt, og jeg har allerede flere lapper enn jeg trenger til en pute. Dette blir noe større. Men restegarnet har nesten tatt slutt, så derfor måtte jeg innom garnbutikken i dag. Den stenger klokken 17, og det kan være vanskelig å rekke når man er avhengig av NSB.  I går var jeg ergelige ti minutter for sent ute, men i dag gikk det heldigvis bra. Så nå er jeg den lykkelige eier av 19 nye nøster i vårlige farger.

Min mor var dyktig til å strikke, men hekle det kunne hun ikke. Heldigvis hadde jeg en nabo som lærte meg kunsten. Fru Olsen i det vi kalte “Trygdeboligen” ble som en bestemor for meg i oppveksten, og hadde jeg ikke jevnaldrende å leke med, visste jeg hvor jeg skulle gå. Fru Olsen og jeg hadde et nært og varmt vennskap tross aldersforskjellen, og vi kunne sitte sammen i timer med hvert vårt hekletøy. Det ble mange grytekluter, men etterhvert også peisvotter som ble levert til helselagets julemesse. Jeg elsket å høre historiene fra hennes barndom omigjen og omigjen mens vi heklet med Alpegarn som var kjøpt på butikken hos Dokken.

I dag er jeg kresen på garnet. Skal jeg bruke timer og atter timer på et håndarbeid, skal materialene være prima. Bare det beste er godt nok. Derfor er det lett å bli raka fant i en garnbutikk.