Som herre så hund

Jeg har skrevet mange innlegg om Marius-genseren tidligere. Det er et tradisjonsplagg som fascinerer meg. Genseren, som fikk navn etter skiesset Marius Eriksen, har mange fellestrekk med den gamle setesdalskofta,. Selv om det er mer enn 50 år siden mønsteret så dagens lys, strides det fortsatt om hvem som designet det først. Var det Bitten Eriksen, mor til slalomkjørerne Stein og Marius, eller var det Unn Søyland Dale?

Den karakteristiske borden som er hentet fra setesdalskofta heter kross og kringle. Det som skiller Marius-genseren fra kofta er fargebruken. Setesdalskofta ble  strikket i sauehvitt og sauesvart. Mariusgenseren har også hvite mønsterborder, men bunnen er som regel blå. Og så har den en karakteristisk rød avslutning.

Det er laget mange morsomme Marius-avarter de siste årene. Men noe som lignet den nedenunder hadde jeg ikke sett før jeg så den på Facebook-veggen min.

Foto: Aina Johnsen Rønning

Hunden heter Castor, og det er eierens mor som har strikket antrekket. Hun har spesialisert seg på heldekkende dresser til hunder. Dette er foreløbig den eneste med Marius-mønster, for det var mye arbeid. Men kanskje blir det flere… Det er i hvertfall flere som ønsker seg sånn. Legg merke til at den har fått raglanfelling.

Kjærlighet i luften

Det var ifølge Wikipedia ca. 120 000 elg i Norge i 2007. Hvor mange det er nå etter elgjakta er jeg usikker på, men bestanden er vel relativt konstant.

Det er et majestetisk dyr som ikke uten grunn kalles skogens konge. Selv har jeg hatt glede av å se elg på nært hold mange ganger selv om jeg ikke jakter. En gang fikk vi besøk av en kalv på hytta. Den løp forskremt avgårde da den oppdaget oss. Andre ganger har dyrene stått i veikanten og beitet. Men jeg har også opplevd å kollidere med elg, og det var ingen hyggelig opplevelse. Mang en gang har det blitt nestenulykker.

Photo: Jurek Durczak

Elgen har vært en del av vår fauna i tusenvis av år. Elgen er et yndet motiv i helleristninger fra steinalderen landet rundt. I Alta er det mer enn 5000 figurer totalt, og det er riktignok mest rein, men det finnes også svært mange bilder av elg. Også andre steder finnes det flotte figurer, både okser, kuer og kalver.

For 30 – 40 år siden var elg i solnedgang et yndet motiv over norske sofaer. Så ble oljemalerier med elgmotiv helt ut, men i dag er det svært mange formgivere og kunstnere som igjen elger seg innpå oss. Og den berømmelige elgen i solnedgang er blitt kitch.

Elgen har også vært et yndet motiv i  håndarbeider. I boken “Kvardagsstrikk. Kulturskattar frå fillehaugen” har Annemor Sundbø dokumentert at elgen var et kjært motiv. Den ble gjengitt på en rekke måter. Jeg har likevel ikke sett nedenstående mønster før. Motivet fant jeg på internett. Luen hadde en skikkelig utside med tradisjonelt skandinavisk mønster, innsiden var mer rampete. Jeg har tegnet av mønsteret og gjengir det her. Kanskje det er flere enn meg som får lyst til å finne frem strikkepinnene…

Nytt prosjekt – gammel oppskrift

Etter en lang periode med fargerikt bomullsgarn har jeg nå kastet meg over noen nøster med herlig naturfarget ull. Denne gangen prøver jeg ut alpakkagarn fra den tyske produsenten Schackenmayr. Det er vidunderlig bløtt og utrolig deilig å strikke med. Med andre ord: Et godt valg.

Inspirasjon til mønsteret har jeg funnet i et 21 år gammelt oppskriftshefte fra Familien. Bladmønsteret kalles “tuntreet”, og betegnes som en gammel klassiker. I heftet står det at mønsteret er mer enn 200 år gammelt.

Det blir en del telling, men etterhvert som man skjønner hvordan mønsteret er bygd opp går det heldigvis lettere.

Tuntreet settes sammen av fire like trekanter. Mønsteret strikker du slik:

Legg opp 3 m

1: 1vr 1r 1vr

2: W (to m av en) 1vr 1W

3: 2vr 1r 2vr

4: W 1r 1vr 1r W

5: 3vr 1r 3vr

6: W 2r 1vr 2r W

7: 4vr k (kast) 1r k 4vr

8: W 3r 3vr 3r W

9: 1r 4vr 1r k 1r k 1r 4vr 1r

10: W 4r 5vr 4r W

11: 1vr 1r 4vr 2r k 1r k 2r 4vr 1r 1vr

12: W 1vr 4r 7vr 4r 1vr W

13: 2vr 1r 4vr 3r k 1r k 3r 4vr 1r 2vr

14: W 1r 1vr 4r 9vr 4r 1vr 1r W

15: 3vr 1r 4vr 4r k 1r k 4r 4vr 1r 3vr

16: W 2r 1vr 4r 11vr 4r 1vr 2r W

17: 4vr k 1r k 1r 4vr A ( Ta 1 m løst av, strikk den neste, løft den løse over) 7r B (Strikk to m sammen) 4vr k 1r k 4vr

18: W 3r 3vr 4r 9vr 4r 3vr 3r W

19: 1r 4vr 1r k 1r k 1r 4vr A 5r B 4vr 1r k 1r k 1r 4vr 1r

20: W 4r 5vr 4r 7vr 4r 5vr 4r W

21: 1vr 1r 4vr 2r k 1r k 2r 4vr A 3r B 4vr 2r k 1r k 2r 4vr 1r 1vr

22: W 1vr 4r 7vr 4r 5vr 4r 7vr 4r 1vr W

23: 2vr 1r 4vr 3r k 1r k 3r 4vr A 1r B 4vr 3r k 1r k 3r 4vr 1r 2vr

24: W 1r 1vr 4r 9vr 4r 3vr 4r 9vr 4r 1vr 1r W

25: 3vr 1r 4vr 4r k 1r k 4r 4vr S ( Ta en maske løst av, strikk to masker sammen og løft den løse masken over) 4vr 4r k 1r k 4r 4vr 1r 3vr

26: W 2r 1vr 4r 11vr 4r 1vr 4r 11vr 4r 1vr 2r W

27: 4vr k 1r k 4vr A 7r B 4vr 1r 4vr A 7r B 4vr k 1r k 4vr

28: W 3r 3vr 4r 9vr 4r 1vr 4r 9vr 4r 3vr 3r W

29: 1r 4vr 1r k 1r k 1r 4vr A 5r B 4vr 1r 4vr A 5r B 4vr 1r k 1r k 1r 4vr 1r

30: W 4r 5vr 4r 7vr 4r 1vr 4r 7vr 4r 5vr 4r W

31: 1vr 1r 4vr 2r k 1r k 2r 4vr A 3r B 4vr 1r 4vr A 3r B 4vr 2r k 1r k 2r 4vr 1r 1vr

32: W 1vr 4r 7vr 4r 5vr 4r 1vr 4r 5vr 4r 7vr 4r 1vr W

33: 2vr 1r 4vr 3r k 1r k 3r 4vr A 1r B 4vr 1r 4vr A 1r B 4vr 3r k 1r k 3r 4vr 1r 2vr

34: W 1r 1vr 4r 9vr 4r 3vr 4r 1vr 4r 3vr 4r 9vr 4r 1vr 1r W

35: 3vr 1r 4vr 4r k 1r k 4r 4vr S 4vr 1r 4vr S 4vr 4r k 1r k 4r 4vr 1r 3vr

36: W 2r 1vr 4r 11vr 9r 1vr 9r 11vr 4r 1vr 2r W

37: 4vr k 1r k 4vr A 7r B 9vr k 1r k 9vr A 7r B 4vr k 1r k 4vr

38: W 3r 3vr 4r 9vr 9r 3vr 9r 9vr 4r 3vr 3r W

39: 5vr 1r k 1r k 1r 4vr A 5r B 9vr 1r k 1r k 1r 9vr A 5r B 4vr 1r k 1r k 1r 5vr

40: W 4r 5vr 4r 7vr 9r 5vr 9r 7vr 4r 5vr 4r W

41: 6vr 2r k 1r k 2r 4vr S 3r B 9vr 2r k 1r k 2r 9vr A 3r B 4vr 2r k 1r k 2r 6vr

42: W 5r 7vr 4r 5vr 9r 7vr 9r 5vr 4r 7vr 5r W

43: 7vr 3r k 1r k 3r 4vr A 1r B 9vr 3r k 1r k 3r 9vr A 1r B 4vr 3r k 1r k 3r 7vr

44: W 6r 9vr 4r 3vr 9r 9vr 9r 3vr 4r 9vr 6r W

45: 8vr 4r k 1r k 4r 4vr S 9vr 4r k 1r k 4r 9vr S 4vr 4r k 1r k 4r 8vr

46: W 7r 11vr 14r 11vr 14r 11vr 7r W

47: 9vr A 7r B 14vr A 7r B 14vr A 7r B 9vr

48: W 8r 9vr 14r 9vr 14r 9vr 8r W

49: 10vr A 5r B 14vr A 5r B 14vr A 5r B 10vr

50: W 9r 7vr 14r 7vr 14r 7vr 9r W

51: 11vr A 3r B 14vr A 3r B 14vr A 3r B 11vr

52: W 1or 5vr 14r 5vr 14r 5vr 10r W

53: 12vr A 1r B 14vr A 1r B 14vr A 1r B 12vr

54: W 11r 3vr 14r 3vr 14r 3vr 11r W

55: 13vr S 14vr S 14vr S 13vr

56: W strikk r ut pinnen, avslutt med W

I Familiens oppskrift strikkes det rillemønster videre, samtidig som man feller på samme måte som det ble lagt ut. Jeg har valgt å strikke videre, men resten av min oppskrift er ikke klar ennå. Det må eksperimenteres litt mer først.

Jeg har prøvd å holde tunga rett i munnen, og jeg har forsøkt å kontrollere hver eneste mønsterlinje. Jeg kan likevel ikke garantere at dette har blitt feilfritt. Gi et lite vink hvis du oppdager noe som ikke stemmer, og jeg skal rette det umiddelbart.

Norge i rødt, hvitt og blått

Amerikanere elsker flagget sitt. For noen dager siden googlet jeg etter bilder av stars and stripes-puter, og fikk nesten en million treff. Det var nye puter og gamle, hjemmelagede og fabrikkfremstilte. Motivene varierer voldsomt, men stjerner og striper går igjen på ulike måter. Alt er tillatt. Klikker man seg videre, oppdager man at hele rom kan være dekorert i rødt hvitt og blått.

Her i Norge har de fleste av oss et noe mer andektig forhold til flagget. Vi som har gått i speider’n har i alle fall lært å behandle det med ærefrykt. Det må for all del ikke ned i bakken. Derfor synes vi også det blir litt vanskelig å sitte på det eller eller ha det rundt oss. I amerikanske oppskriftsbøker hører gjerne flagget med, enten man syr, strikker eller hekler. Hos oss hører det til sjeldenhetene.

(Mønster til dette hekleteppet finner du her >>)

Enkelte designere har imidlertid begynt å inkludere det norske flagget i sine kolleksjoner, og mange av årets russ har flagg på snekkerbuksene sine. Det til tross for at det norske flagget på klær har kunnet bli oppfattet som et nazisymbol. I 2006 måtte den norske staten gå til sak mot det tyske firmaet bak merkevaren Thor Steinar. De nynazistiske bakmennene valgte å bruke det norske flagget som varemerke siden gamle nazisymboler er forbudt i Tyskland. Heldigvis begynte høyreekstremistene selv å boikotte disse klærne.

Jeg innbiller meg at Marius-genseren begynner å få noe av den samme statusen som stars and stripes har hos amerikanerne. Fargene er de samme som i flagget vårt. Mønsteret, som opprinnelig er hentet fra Setesdals-kofta, er nasjonalt. Og det er tydeligvis populært blant den yngre generasjon.  Tidligere har jeg skrevet om mariusmønstrede kosedresser. I går kunne man lese om mariusmønstrede Ut på tur-donger i Aftenposten.

Ut på tur-dong? Aldri hørt om det? Nå ja, det er kanskje ikke så rart. Datadong er et nytt begrep, funnet opp av seks gutter i tenårene. Guttene fra Larvik har gått til topps i konkurransen Ungt Entreprenørskap med sitt beskyttelseshylster for bærbare PC-er.

“Vi ble inspirert av iPod-sokken og ville lage noe som vi kunne identifisere oss med selv og som samtidig var nyttig. Alle elevene i videregående skole har bærbar PC, og maskinene trenger beskyttelse mot støt og fall. Det var utgangspunktet, nå har vi tre modeller i ulik design. En datadong til alle anledninger”, sier guttene til Aftenposten. Nå forhandler de med fabrikker i India og Indonesia om hvem som kan levere de beste ribbestrikkede modellene.

Guttene reiser i juli til Sardinia med sin Ut på tur-dong for å konkurrere med ungdom i tilsammen 36 land. Jeg blir sittende her å lure på hva det neste med mariusmønster blir. Gi meg gjerne en tilbakemelding hvis du vet om noe, enten det er fabrikkfremstilt eller håndarbeidet.

Kongelig Marius

For en god del år siden, da jeg var redaktør i Norsk Husflid, prøvde fotograf Barbro Fauske Steinde og jeg å få et intervju med HM Dronning Sonja. Vi fikk dessverre avslag. I anledning Norges Husflidslags 100-års jubileum har min etterfølger i redaktørstolen, Berit Solhaug, og fotograf Barbro fått audiens på slottet. Jippi! Godt jobbet!

Intervjuet med Dronningen står på trykk i Norsk Husflid nr. 2 2010, og en åpenhjertig slottsfrue forteller om sin håndarbeidsinteresse. Det kommer blant annet frem at Dronningen, som er utdannet i kjole- og draktsøm, alltid har vært glad i å strikke. Gjennom årenes løp har det blitt både selbuvanter og andre tradisjonsmønstre. Det er imidlertid noen år siden hun strikket Marius-genser til Kronprinsen:

“Jeg strikket veldig mange Mariusgensere da jeg var ung. Blant annet fikk den gang Kronprinsen en i gave før han reiste til England for å studere. Han rodde der borte. Og det er ganske artig, for kameratene hans ble så begeistret for genseren at til slutt rodde de alle i Mariusgensere. Farvene i genseren var de samme som colleget brukte. Jeg strikket ikke alle, altså” forsikrer Dronningen.

Bilde av kronprinsen i Marius-genser ligger på Dagens Næringslivs nettside  Marius tilbake på moten:

Nå strikker Dronningen, som andre bestemødre, til barnebarna. Hun viser frem et av sine siste arbeider, en søt liten hvit jakke i flettemønster. Det skal bli en liten lue også. Mønsteret har hun funnet i en stakkars gammel og slitt lefse, som hun kaller det; et velbrukt mønsterhefte av god gammel årgang. Tiden går tydeligvis for dronninger også: “Til barnbarn nummer en strikket jeg en liten jakke. Til barnebarn to begynte jeg, men så kom nummer tre og fire og det ble barnebarn fem som fikk den”, avslører hun. Nå har hun planer om å få fatt i noen tykke pinner så hun kan lære barnebarna å strikke.

Hver mann sin høne

Den påtroppende fylkesmannen i Hordaland vil alltid bli husket for gullkorn fra Stortingets talerstol. I den muntlige spørretimen før påske i 2004 ville Fremskrittspartiets  Øystein Hedstrøm, han med hentesveisen,  vite hva landbruksminister Lars Sponheim (V) hadde tenkt å foreta seg med hensyn til den store mangelen på egg.
– Vi mangler 3,3 millioner egg. Vil landbruksministeren senke tollvernet i den perioden norske produsenter ikke klarer å skaffe nok, spurte Hedstrøm.
Visepresident Inge Lønning (H) været straks en anledning til å vri av seg en vittighet der han tronet over ordskiftet i salen, skrev Dagligvarehandelen. – Har landbruksministeren et gullegg som svar på dette, spurte han. Salen humret.
– Ja, president, det kunne være fristende å si hver mann sin høne, repliserte Sponheim. Høylytt latter blant folkevalgte, pressefolk og betjenter. Landbruksministeren redegjorde deretter for situasjonen som råder blant landets høner: De legger jevnet over ett egg om dagen, helt uberørt av menneskeskapte høytider.

Det må ha vært omtrent samtidig at jeg strikket disse to hønene i bomullsgarn. Husker ikke helt hvordan jeg gjorde det, men på  den største har jeg lagt opp 20 masker på tre pinner (altså totalt 60 masker) – og så har jeg felt en maske i hver ende av de tre pinnene annenhver omgang til det er igjen 12 masker. Den siste halvannen centimeteren er strikket uten å felle. Nebb og kam er heklet og sydd på. Vil man gjøre noe lignende er det bare å leke seg frem.

Jeg laget også en eggevarmer. Den er strikket som en lue med fire kanter, men jeg har foret den med et småblomstret bomullstoff og bomullsvatt. De tre lagene er festet sammen med  bomullsgarn i mange forskjellige farger. Garnet er knyttet sammen med en botmannsknop, og så får tustene stå igjen som pynt.

Geriljavirksomhet

På flere Metro-stasjoner i Paris har reisende de siste dagene kunnet slenge seg ned i en sofa fra Ikea. Det geriljalignende markedsstuntet er ifølge Klikk.no laget i samarbeid med det franske kommunikasjonsbyrået Agence 14 septembre. Møbelgiganten har flere ganger forsøkt å klistre seg til folks bevissthet med tilstedeværelse der man minst venter det. Liknende geriljastunts har skjedd i storbyer verden over, skriver Klikk.no, og nevner blant annet New York og Oslo. Ikea i Norge har imidlertid ingen planer om tilsvarende stunts akkurat nå. Det skyldes blant annet at sofaene umiddelbart ville havne i skinnegangene med mindre de boltes fast.

Strikkegerilja og geriljastrikk

Geriljavirksomhet handler stort sett om å overraske. Ordet gerilja er opprinnelig spansk, og betyr liten krig. Ifølge Wikipedia blir det brukt om “væpna grupper som ikkje er del av eit statsapparat. Dei opererer med små, mobile og fleksible stridsstyrkar, som ofte vert kalla «celler», uten noka fastsett frontlinje.”  Geriljakrig er dessuten en av de eldste formene for assymetrisk krigføring, ofte omtalt som terrorisme.

Særlig krigersk er jeg ikke, men jeg har stor sans for ulike former for håndarbeidsgerilja. Guerrilla knitting begynte for flere år siden. En fontene i Paris, et trafikkskilt i Stockholm, et tre i Los Angeles, et gjerde i New York og en buss i San Salvador ble plutselig utstyrt med strikkede detaljer. Statuen av Lenin i Fremont fikk eksempelvis røde akrylvotter. Selv husker jeg godt mitt første møte med geriljastrikk. Det var et rekkverk på Arlanda. Det hadde fått et trekk i ullgarn, utformet som en samisk strikkevott.

Kanskje hadde strikkerne fått lov til å installere strikkekunsten på Arlanda, men geriljastrikking handler svært ofte om å dekorere det offentlige miljøet i nattens mulm og mørke. (Eksempelbilder finnes blant annet på bloggen Deputydog og på Flickr.)

Selv har jeg liggende noen morsomme prøvelapper som jeg gjerne skulle prydet det offentlige rom med, men foreløbig har jeg ikke hatt mot nok. Jeg ser for meg at trærne utenfor kulturhuset i Asker sentrum godt kunne få litt ekstra pynt i vinterhalvåret. Men så langt har jeg altså ikke kommet. Hvis jeg imidlertid skulle skeie ut, lover jeg å legge ut noen bilder av kunstverket.

Geriljabroderi

Foreløbig har jeg nøyd med med å geriljabrodere. Det er en snillere form for geriljavirksomhet. Å skrive stygge ord på veggene i det offentlige rom kunne ikke falle meg inn, men jeg har dekorert både hus og hytte med oppsiktsvekkende broderier. Det har vært utrolig morsomt å kombinere vågale og mindre pene uttrykk med sirlige korssting.

På hytta  henger dette bildet. Kragerø kommune innførte den usosiale eiendomsskatten for et par år siden. De har allerede klart å heve promillesatsen én gang. Tviler på om de gir seg før de når maksimal skattesats. Flere geriljabroderier finner du forøvrig i boken Geriljabroderier – Guerrilla Embroideries.

Marius til hele kroppen

Det startet med tre menn og en guttebaby. André Jåtog, Aleksander Herestahl og Eivind Stoud Platou mente at for mange babyklær var laget av jenter for jenter. Derfor lanserte de høsten 2006 sin egen kolleksjon. Den fikk navnet Ugly Children’s Clothing. Og etterhvert som det også kom til flere små guttebabyer, ble det også nye kolleksjoner.

Pressebilde Ugly Children's Collection

Blant plaggene er noe guttene kaller Norwegian Lice Sweather Body. I en pressemelding skriver Ugly Children’s Collection at nordmenn som kjent er født med ski på beina. Det er noe alle vet. Og når nordmenn går på ski tar de gjerne på seg sine norske tradisjonelle lusekofter. Men det fantes ingen strikkede lusekofter for små babyer. Slik oppstod ideen om å lage babybodier basert på gamle norske strikkemønstre.

Pressebilde fra Ugly Children's Collection

Et av de første designene var basert på det populære Marius-mønsteret. Nå lover det lille firmaet enda flere Marius-mønstrete plagg, blant annet  små bukser og luer. I tillegg til de tradisjonsrike fargene rødt, hvitt og blått kommer lusekoftebodiene også i friske nye farger.

Bodyene fra Ugly er i bomull. Foretrekker du ull, kan du strikke selv. SandnesGarn har en modell som ligner, men den er som originalen uten lus.

Men det er ikke bare de minste som kan fryde seg over spenstig design basert på gamle mønstertradisjoner. OnePeace Jump in har laget en kosedress med Marius-mønster for store barn og modige voksne. Den er for tiden utsolgt. Det skyldes sannsynligvis at den kjente bloggeren Voe har promotert dressen flere ganger.

Som journalist er jeg svært skeptisk til snikreklame. I Dagens Næringsliv kom det frem at Voe tjener store penger på bloggen sin, både på reklame og produktplasseringer. Produktplasseringer synes jeg er meget betenkelig. Tviler på om alle leserne er klar over at det 14 år gamle idealet kan ha fått penger for å si at hun føler seg dritkul i dressen.

Fra et maskeperspektiv

Håndarbeid blir sjelden sett på som verdiskapende. Noen synes det er greit at vi hygger oss med strikkepinner og heklenåler foran TV-skjermen, men kom ikke å fortell at det er samfunnsnyttig! Andre ler av de museale teknikkene, og forundres storligen over at det i det hele tatt går an å bruke tid , krefter og penger på å lage klær eller andre bruksgjenstander  når det meste kan kjøpes langt billigere i en eller annen butikk. De fleste vil sannsynligvis synes det er bakstreversk å strikke i 2010.

Likevel går det en strikkebølge gjennom landet. Hipp hurra for det!

Da jeg var ung student for snart 30 år siden, fikk jeg det for meg at jeg skulle ha egen vevstue. Jeg leide en gammel drengestue på Haslum, rett ved der Faiza så tragisk ble kidnappet for noen uker siden. Der kunne jeg tilbringe timer i vevstolen. Jeg vevde alt fra myke ullskjerf til store åklær. Produktene ble for det meste omsatt blant venner og kjente, men jeg deltok også på en og annen messe. Til tross for stor innsats ble jeg ikke akkurat rik. Var jeg riktig heldig, kunne timelønnen komme opp i 40 – 50 kroner, men for det meste lå den på ca. 30. Det var med andre ord ingen fremtid i veving;  betalingen var så dårlig at jeg ikke kunne satse videre på den karrieren.

Det er lenge siden jeg parkerte vevstolen. Og det er lenge siden jeg forsøkte å selge håndarbeidene mine. Men jeg har i alle år gledet meg over å lage ting, enten det har vært med garn eller stoff. Noe har vært nyttig og praktisk, andre ting har vært mest til pryd. Jeg har strikket, heklet, sydd lappeteknikk og brodert. Blant annet. Til meg selv, venner og familie. Og selv om det ligger noen halvferdige arbeider i en skuff her og et skap der, blir det meste fullført. Gleden underveis er like stor som gleden når jeg er ferdig og kan ta plaggene eller hva det nå er jeg har laget i bruk.

Når jeg synes det er så bra at det igjen klirrer i pinner, er det fordi jeg er helt sikker på at de som investerer i dyrt garn finner glede i det de gjør. Samfunnsnyttig, kreativ glede.

Sigbjørn holder stilen

Atter en gang er regjeringen samlet til budsjettkonferanse. Det er slutt på de tider da samtlige regjeringsmedlemmer stilte i lusekofte, men finansminister Sigbjørn Johnsen holder stilen. Ifølge enkelte kommentatorer kler han  da også ullgenser bedre enn de fleste.

Regjeringens første budsjettkonferanse avholdes vanligvis utenfor Oslo. Årets konferanse holdes på Thorbjørnrud på Jevnaker, og det skal blant annet kjempes om penger til nasjonal transportplan, fortsatt barnetrygd og muligheter for å handle taxfritt. Tidligere har det vært samlinger på Halvorsbøle i samme kommune, og på Staur gård i Stange. Hit kommer regjeringsmedlemmene med alvorlige miner og stresskofferter fulle av hemmeligheter. Kristin Clemet har skrevet ganske fornøyelig om tautrekkingen om kronene i artikkelen Budsjettprosessen: I verdens rikeste land.

Jeg vet ikke når det begynte eller hvorfor, men plutselig var  politikerne, som vanligvis foretrekker skjorte og slips, langt mer uhøytidelige i klesveien. Kanskje var det de landlige omgivelsene som innbød til en mer folkelig stil, kanskje var det kuldegrader og kald trekk fra glisne vinduer. Dagens Næringsliv har vist oss bilde av statsminister Gro Harlem Brundtland under budsjettkonferansen på Jevnaker 1988 iført Marius-genser, men jeg kan huske ministre fra en rekke regjeringer og ulike partier i hjemmestrikket.

Det må ha vært en gang på 90-tallet at den lille bedriften Grinakervev på Brandbu kuppet hele konferansen: Samtlige deltagere fikk utdelt hver sin busserull fra Hadeland. Det var da regjeringsmedlemmene begynte å gå i busserull i stedet for lusekofter og skigensere. Jeg kan blant annet huske at jeg intervjuet  Bendik Rugaas, som var planleggings- og administrasjonsminister i Jaglands regjering, rett etter budsjettkonferansen våren 1997. Da hadde han en flunkende ny busserull liggende på kontoret. Særlig begeistret for plagget mener jeg at han ikke var, for busserullen lå pent pakket i emballasjen.

Nå er også busserullenes tid forbi. Men vi kan altså se at noen av regjeringsmedlemmene prøver å føre strikkeplaggtradisjonene videre selv om lite er hjemmestrikket. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen hadde en blå Oleanna-jakke designet av Solveig Hisdal på seg, og utenriksminister Jonas Gahr Støre en litt stor genser som lignet en islender under den obligatoriske fotoseansen. Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken stilte i en hvit aranmønstret genser. Sjefen sjøl? Nei, statsministeren hadde ikke lusekofte denne gang.