Helt kongelig

Det er bare uker igjen til kongelig bryllup i Storbrittania. Fiona Goble har laget en meget fornøyelig strikkebok som allerede er en bestselger. Her finner man hele den britiske kongefamilie gjengitt som små tredimensjonale dukker. Det er imponerende hvor lett det er å kjenne de ulike familiemedlemmene fra hverandre. Detaljrikdommen er stor selv om figurene er knøttsmå.

Selv bestilte jeg boken på Amazon, og det tok bare noen dager før jeg hadde den i postkassen her i Norge. Har du lyst til å se flere bilder, kan du bla i boken her. Også på Facebook ligger det noen bilder.

Jeg er særlig imponert over hvordan Fiona Goble har klart å få frem små karakteristiske forskjeller på brudgommen, prins William, og lillebroren – den rødhårede prins Harry. Forøvrig kan man fryde seg over prins Philips og kronprins Charles’ ulike uniformsdetaljer og damenes kjoler og hatter. Dronning Elisabeth har fått blått antrekk, Camilla Parker-Bowles er i rødt. Bruden, Kate Middleton, er selvfølgelig kledd i hvit kjole, men hun har også fått silkesko, tiara og slør. Fornøyelig er også erkebiskopen som skal vie det unge paret.

Det var en gang, for lenge siden, at kongelige merkedager ble markert med en ny mynt eller en pent dekorert tekopp. Slik er det ikke lenger, skrev Dagens Næringsliv for et par uker siden i artikkelen Ullbryllup. Straks den kongelige forlovelsen ble annonsert i London i november ifjor, satte suvenirindustrien igang for fullt.  Analysebyrået Verdict spådde at salget av forlovelses- og bryllupsrelaterte suvenirer kunne nå over 400 millioner kroner i Storbritannia alene, mens forskningsselskapet Centre for Retail Research antar at salget kan nå 1,8 milliarder kroner på verdensbasis. Internetthandel åpner for internasjonale kunder, og BBC skal sende vielsen verden over til milliarder av potensielle seere.

Mange vil ha et minne som skiller seg ut fra standardsuvenirene, og derfor har alt fra supermarkedkjeder og forlag til nyetablerte designere kastet seg på bølgen av kongelige produkter. Ifølge Dagens Næringsliv er dukker, rammer, askebegre, papirdukkesett og kopier av forlovelsesringen til salgs. Ikke alle følger hoffsjef lord Chamberlains anmodning om at suvenirene må følge god smak og være permanente og betydelige. Det uoffisielle suvenirmarkedet blomstrer om kapp med det offisielle, og man kan for eksempel få kondomer med bilde av det lykkelige paret.

I et marked som oversvømmes av mye dill er Fiona Gobles bok et hederlig og morsomt unntak.

Lek med mønster

Jeg har tillatt meg å leke litt med det tradisjonelle Marius-mønsteret. Det går selvfølgelig an å bruke fargeblyanter og rutepapir når man ønsker å være kreativ, men jeg har investert i dataprogrammet Cross-Stitch-Professional-Platium som egner seg like godt til strikking som til broderi. En gratis prøveversjon ligger tilgjengelig på nettet. Gratisversjonen gir imidlertid ikke anledning til å lagre eller skrive ut egne mønstre.

Programmet finnes på dansk, og heter da Broderi standard. Det kan bestilles fra Scandinavisk Korssting Center for ca. 560 danske kroner pluss porto. Selv er jeg godt fornøyd med programmet. Det kan til å begynne med virke noe uoversiktlig, men det ligger både en kort kom-i-gang beskrivelse og en fullstendig bruksanvisning på nettet.

De første som lekte med det tradisjonelle mønsteret var Arne Nerjordet og Carlos Zachrison, bedre kjent som Arne og Carlos. De byttet ut den tradisjonelle kross og kringleborden – som er hentet fra setesdalsgenseren – med spaceinvadors. Genseren ble blant annet brukt i en Tine-reklame. Nå har Arne den på seg på forsiden av parets nye bok; en av årets virkelig store bestselgere: “Julekuler” fra Cappelen Damm.

Inspirert av Arne og Carlos har jeg laget mitt eget spaceinvader-mønster:

Mønsteret ble godt mottatt av familiens yngre garde, særlig 20-åringen. Jeg har også laget en versjon med Pacman:

Man kan erstatte den tradisjonsrike borden med hva som helst. Vil man være litt mer sveisen i moteveien, kan man jo for eksempel bytte ut kross og kringle med Coco Chanel-logoen:

Jeg har også latt meg inspirere av Moods of Norway, og har laget en Marius-genser med den kjente Moods of Norway-traktoren:

Helt til slutt har jeg laget en variant med skogens konge. Det er kanskje ikke den Morten minstemann ønsker seg, men en slik ullgenser kan jo kanskje være noe for noen av landets mange elgjegere …

PS: Det er mange som gjerne vil ha mønster til genser. Det har jeg dessverre ikke laget. Foreslår at dere kjøper et vanlig mariusmønster og bytter ut diagrammet. Dere må bare passe på at maskeantallet stemmer.

Du skal få min gamle BH …

Den gamle barnesangen “Du skal få min gamle koffert når jeg dør” har mange vers. Jeg kom ihu ett av dem da jeg gikk gjennom en av Bergens trivelige gater i helgen. I anledning årets Rosa sløyfe-aksjon var gaten pyntet med rosa vimpler og BH’er i alle størrelser og fasonger.

Inspirert av Facebook-meldingen “Falske (+)(+), perfekte (o)(o), struttende (*)(*), kalde (^)(^), bestemors  \o/\o/, store  ( • )( • ) eller små  (.)(.). Støtt Rosa Sløyfe-aksjonen!” hadde jeg selv laget dette broderiet på togreisen over fjellet:

Støtt kampen mot kreft du også!

Kjærlighet i luften

Det var ifølge Wikipedia ca. 120 000 elg i Norge i 2007. Hvor mange det er nå etter elgjakta er jeg usikker på, men bestanden er vel relativt konstant.

Det er et majestetisk dyr som ikke uten grunn kalles skogens konge. Selv har jeg hatt glede av å se elg på nært hold mange ganger selv om jeg ikke jakter. En gang fikk vi besøk av en kalv på hytta. Den løp forskremt avgårde da den oppdaget oss. Andre ganger har dyrene stått i veikanten og beitet. Men jeg har også opplevd å kollidere med elg, og det var ingen hyggelig opplevelse. Mang en gang har det blitt nestenulykker.

Photo: Jurek Durczak

Elgen har vært en del av vår fauna i tusenvis av år. Elgen er et yndet motiv i helleristninger fra steinalderen landet rundt. I Alta er det mer enn 5000 figurer totalt, og det er riktignok mest rein, men det finnes også svært mange bilder av elg. Også andre steder finnes det flotte figurer, både okser, kuer og kalver.

For 30 – 40 år siden var elg i solnedgang et yndet motiv over norske sofaer. Så ble oljemalerier med elgmotiv helt ut, men i dag er det svært mange formgivere og kunstnere som igjen elger seg innpå oss. Og den berømmelige elgen i solnedgang er blitt kitch.

Elgen har også vært et yndet motiv i  håndarbeider. I boken “Kvardagsstrikk. Kulturskattar frå fillehaugen” har Annemor Sundbø dokumentert at elgen var et kjært motiv. Den ble gjengitt på en rekke måter. Jeg har likevel ikke sett nedenstående mønster før. Motivet fant jeg på internett. Luen hadde en skikkelig utside med tradisjonelt skandinavisk mønster, innsiden var mer rampete. Jeg har tegnet av mønsteret og gjengir det her. Kanskje det er flere enn meg som får lyst til å finne frem strikkepinnene…

Hvis du vil irritere bunadpolitiet

1) Gjør som HM Dronning Sonja, og bruk solbriller. Skinner solen er det naturlig å ha brillene på nesen. Er det overskyet kan de alternativt brukes som hårpynt. Fancy og litt store briller fra Prada , Dolce & Gabbana eller et annet eksklusivt motehus gjør seg godt.

2) Dronningen bruker også en rekke tunge armbånd. Et halssmykke som synes innenfor skjortestasen eller godt synlige øredobber kan også fange oppmerksomheten til bunadpolitiet.

3) Noen fargede striper i håret gir garantert suksess. Sats på det litt utradisjonelle. Punkesveis vil også bli lagt merke til, men det er litt ut.

4) Kraftig sminke hører med. Svart er en utmerket farge både på leppene og neglene.

5) En tatovering som synes over skjortekraven blir lagt merke til.

6) En piercing eller tre hører absolutt med. Jo større, jo bedre. Ringer, sikkerhetsnåler eller annet metall gjennom nesen, kinnet eller tungen gjør inntrykk på både  tanter og onkler.

7) Hudfargede nylonstrømper er en klassiker.

8) Det er også pene sko med høye hæler – særlig hvis du velger en annen farge enn svart.

9) Håndveske gir garantert oppmerksomhet, enten den er av skai eller eksklusivt skinn. Jo mer fargerik, desto bedre. Alternativet er selvfølgelig en bærepose fra butikken på hjørnet, gjerne fylt med klirrende ølflasker.

10) Paraply med påtrykt mønster som etterligner mønsteret på bunaden du har på deg vil definitivt få forståsegpåerne til å rynke på nesen.

Out of shape

I feel like my body has gotten totally out of shape, so I got my doctor’s permission to join a fitnessclub and start exercising. I decided to take an aerobics class for seniors. I bent, twisted, gyrated, jumped up and down, and perspired for an hour. But by the time I got my leotards on, the class was over. 

Overlevelsesstrategi for togpendlere

I løpet av januars første dager har jeg gjort noen erfaringer. Togreisen mellom Asker og Oslo S. pleier vanligvis å ta ca. 25 minutter, men det gjør den ikke i vinterkulda. Her er mine 10 tips til andre togpendlere:

1) Kle deg godt med ull innerst og solid polstring mot bitende kuldegrader ytterst.

2) Varme støvletter er viktig. Du kan bli stående lenge på stasjonen.

3) Niste og te med no’ godt i anbefales.

4) Et ullteppe kan redde deg hvis situasjonen blir prekær.

5) Snik teppet innunder boblejakka i det du går ombord på toget. Hvis noen tror du er høygravid og snart er ved å føde, kan du være heldig å få en sitteplass. (Dette tipset funker ikke for menn. Dessverre.)

6) Ta med strikketøy.

7) Ta med tre, fire ekstra nøster. I tilfelle.

8) Ta også med Karl Ove Knausgårds “Min kamp” bind 1 og 2 for å få litt variasjon.

9) Husk solide lagre med pizza i fryseboksen. Når du kommer hjem langt på natt orker du ikke å koke poteter.

10) Sy noen aggressive korssting før du legger deg for å bearbeide dagens frustrasjoner. Se oppskrift her >>

VG om saken.

Togkaos: Ta ut aggresjonen med korssting

Amerikanske Julie Jackson begynte å gi uttrykk for sin frustrasjon over det hun mente var en idiotisk sjef ved å brodere. Med tekstene “Fuck you” og “Get lost” i korssting fikk hun utløp for raseriet hun følte. Og i løpet av få måneder ble nettstedet www.subversivecrossstitch.com svært populært.

Jeg har latt meg inspirere, og har gitt uttrykk for min frustrasjon vedrørende togkaos og forsinkelser i broderiet “Vi togpendlere elsker å hate forsinkede tog”. De som følger bloggen min har sett bildet før.

Når jeg står og fryser meg blå på Asker stasjon fordi togene er forsinket, kan jeg bli irritert og ergerlig. Særlig hvis det er noe viktig jeg skal rekke. At politikere i årevis har latt være å bevilge tilstrekkelig med midler til å holde baner, signalanlegg og tog i forsvarlig stand er vanskelig å akseptere. Men jeg har ikke noe ønske om å gå rundt å være sint, middelaldrende dame. Når man får forsinkelsene litt på avstand, er det lettere å akseptere at vi bor i et land langt mot nord og at det faktisk blir kaldt med jevne eller ujevne mellomrom.

Broderier med oppbyggelige tekster som “Mitt hjem er min lykke” og “Uten arbeid og umak, Ingen ret lyksalig Dag” var vanlig for 60 – 70, kanskje 80 -90 år siden. De henger gjerne på hyttene våre. Dagens aggressive korsstingsbroderier, kalt geriljabroderier, står i slående kontrast til våre formødres arbeider. Selv har jeg virkelig kost meg med nålen det siste året. Jeg har humret og ledd over tråd og stoff. Dette bildet er en av mine favoritter. Jeg håper de fleste ser humoren jeg prøver å formidle.

Har du også lyst til å få ut aggresjonen over NSB og Jernbaneverket, ligger mønsteret her.  Broderikit med alt du trenger av stoff og garn får du kjøpt her >> Jeg lover at det hjelper å brodere.

Design og copyright: Nina Granlund Sæther

God jul med Gislefoss

En gang i tiden samlet jeg på servietter. Glansbilder var også attraktivt en periode. Min skolevenninne Hege samler fortsatt. Ikke på verken servietter eller glansbilder, men på bilder av Kristen Gislefoss. I flere år har hun hatt et kjærlighetsforhold til den kjente meteorologen.

Da TV2 for en god del år siden begynte å bruke vakre, unge kvinner for å presentere været, fikk vår lokalavis Budstikka den geniale idé å bruke Gislefoss som værprofet på baksiden av avisen. Den staute og solide sørlendingen ble kledd opp i alle slags kostymer slik at avisen kunne variere bildene avhengig av årstid og vær. Det var da min venninne begynte å samle på Gislefoss. Og ifølge henne er det bare dykkerdrakt vi ikke har sett ham i. Da Budstikka sluttet å bruke værmeldingsikonet på baksiden av avisen var sorgen stor. Hun protesterte, men til ingen nytte. Bilder av Gislefoss er derfor langt sjeldnere i dag.

Hva skal hun så med disse bildene? Man kan jo lure.

De som kjenner meg vet at jeg har drevet med geriljabroderier det siste halve året. Hege har alltid vært betatt av lappeteknikk. Hennes arbeider kan også karakteriseres som geriljaarbeid. Bildene av Gislefoss blir nemlig overført til stoff, og så syr hun ham inn i vesker og puter og annen pynt som spres blant venner og kjente. Da en annen av Heges venninner bemerket at nå manglet han bare som pynt på juletreet, fikk hun selvfølgelig en ny idé. Derfor henger den godeste Gislefoss på mangt et juletre i et pent og borgerlig hjem i Asker i disse dager. Jeg var så heldig å få låne et par arbeider, så også her hos meg feirer vi i år jul sammen med Meteorologisk institutts moteikon. Fortsatt god jul.

Ny giv for min gamle BH

Jeg elsker langsomme frokoster i helgene med god tid til aviser. Vanligvis pleier jeg å lese Aftenposten først, men i dag ble det Dagens Næringsliv. Og så måtte jeg ut for å handle litt. Klokken ble derfor 16.30 før jeg fikk med meg Kjell Dragnes’ herlige episten om det nye våpenet mot svineinfluensa. Elene N. Bodnar, Raphael C. Lee og Sandra Marijan fra Chicago har i patent US 7,255,627 B2, datert 14. august 2007, vist oss hvordan vi i en nødsituasjon, raskt og effektivt, kan dele en BH i to og gjøre den om til to ansiktsmasker. Oppfinnelsen ble gjort lenge før svineinfluensaviruset ble oppdaget, og derfor har svært mange av oss unngått å få med oss denne strålende nyheten. Personene bak patentet hevder at det ofte er besværlig, upraktisk og tungvint å skulle ha med seg ansiktsmasker til enhver tid, og det kan vi jo være enige i – selv om vi kvinner helt sikkert får plass i de store håndveskene vi alltid bærer rundt på. Det geniale med den nye oppfinnelsen er at vi, så sant vi har med oss en saks, raskt kan hente frem to praktiske masker.

Jeg satt på toget ved siden av en eldre kar som hostet og harket hele veien fra Oslo til Asker her om dagen. Det var svært ubehagelig, og både han og jeg kunne trengt en maske. Men da hadde jeg altså ikke lest dagens avis. Neste gang jeg opplever noe tilsvarende vet jeg hva jeg skal gjøre.

Patentet med bilde av oppfinnelsen finner du her: http://www.google.com/patents?id=z_WAAAAAEBAJ&printsec=abstract&zoom=4#v=onepage&q=&f=false