Norske stemninger

Designerne bak Moods of Norway har suksess med sin elleville design og relativt akseptable priser. Den rosa traktoren er blitt merkevare. At merket er blitt populært både blant ungdom og den voksne garde her hjemme henger kanskje sammen med at vi er stolte av at et norsk klesmerke endelig blir lagt merke til utenlands. Vi har sannsynligvis også et nostalgisk forhold til gamle traktorer. Det kreves en god del mot for å bære noen av antrekkene, men det er rart hva vi i løpet av kort tid venner oss til.

Med tillatelse fra Moods of Norway. Foto: Ole Musken.

I løpet av høsten har jeg vært innom butikkene både i Trondheim og Bergen. Er du på jakt etter en litt sær kulturopplevelse kan et besøk absolutt anbefales. Innerst i lokalene finner du nemlig en nærmest museal utstilling av norske hjem slik de så ut på 60- og 70-tallet.

Moods of Norway prøver å gi kundene en opplevelse eller en stemning av Norge slik det var før. I Trondheim fikk jeg umiddelbart følelsen av å spasere inn i stuen til en bestemor. Det var ikke akkurat sånn det så ut verken hjemme hos min mormor eller hos min farmor, men jeg innbiller meg at det ligner ganske mye på hvordan konene i nabolaget hadde det. Gamle møbler og bruksgjenstander har kommet til heder og verdighet. Her kan man sette seg ned og hvile noen minutter før man trekker frem kredittkortet og igjen blir innhentet av nåtiden.

I Bergen er prøverommene innredet som en rekke med klassiske utedoer. Dørene har selvfølgelig hjertepryd. Utenfor finner man blant annet en utslagsvask – maken til den min mormor hadde helt frem til 1970, og en stol man kan hvile i.

Jeg har et ambivalent forhold til gamle, slitte møbler og bruksgjenstander. På den ene siden synes jeg det er kult. På den annen side synes jeg det er relativt aparte og langt fra min funksjonalistiske drøm. Men jeg lar meg fascinere av de gamle håndarbeidene som er hentet frem i lyset. På veggene både i Trondheim og Bergen henger strameibroderier og klokkestrenger i klostersøm. Stolene er prydet med korsstingsputer og diamantsøm. For noen få tiår siden var det knapt et hjem uten disse fargerike og populære håndarbeidene. I dag er de sjeldne, selv om de dukker opp i en og annen interiørreportasje.

Fremtidsrettet satsing

Gå utenom, sa Bøygen. Ja, jeg har latt meg lokke til å gå utenom opptråkkete stier!

Svært mange er skeptiske til at man utgir bok på eget forlag. Siste utvei, tenker de, og tror man er refusert av de store og såkalt seriøse forlagene. Stein Tyrdal og jeg valgte å utgi bok på eget forlag fordi vi trodde på det ved gjorde. Hvorfor i all verden skulle andre skumme fløten av det arbeidet vi hadde nedlagt?

Boken “Fettet sitter mellom ørene” kom ut på Humorologisk forlag i 2006. To opplag ble solgt i løpet av kort tid. Tilbakemeldingene fra ulike fagmiljøer var gode, og vi fikk en meget god anmeldelse i Tidsskrift for den norske legeforening. Økonomisk sitter vi igjen med en god del mer enn om vi hadde valgt å la et velrennomert forlag sette sitt navn på produktet. Siden har vi utgitt tre andre bøker på eget forlag. Regnskapet går i pluss til tross for at det er svært vanskelig å få innpass i norske bokhandler.

Det er de store forlagene som eier nesten alle bokhandlene her i Norge. De er selvfølgelig mest interessert i å selge sine egne bøker. Derfor er det kun noen få bøker som markedsføres hardt.  Det er de samme bøkene som ligger lett synlig i butikkene, og som vi forbrukere blir eksponert for. Bokhandlene er også redd for å risikere penger på bøker de kan brenne inne med. Det forklarer hvorfor det er så vanskelig å finne smale bøker i butikkene. Vil man ha tak i en bok fra et lite forlag må den bestilles.

Hele den norske forlagsbransjen sitter nå og venter på et eventuelt momsfritak før de vil utgi bøkene sine elektronisk. Tekniske løsninger er heller ikke på plass ennå. Men signalene fra finansminister Sigmund Johnsen er relativt tydelige: Det er lite trolig at elektroniske utgivelser slipper moms.

Vi har valgt å gå utenom en gang til. Istedet for å sitte på gjerdet og vente på hva de store forlagene har tenkt å gjøre, har vi valgt å gjøre tre av våre bøker tilgjengelig i verdens største elektroniske bladkiosk Zinio. Det betyr at du nå kan laste ned og lese bøkene på pc, mac eller iPad. Boken “Geriljabroderier” er omarbeidet og tilrettelagt for lesebrett, og kommer nå i en norsk utgave under navnet “Frekke broderier” og i en ren engelskspråklig utgave kalt “Dirty Embroideries, Naughty Cross Stitch”.

Den norske utgaven Frekke broderier  finner du her >>

Den engelskspråklige utgaven Dirty Embroideries, Naughty Cross Stitch finner du her >>

Fettet sitter mellom ørene publiseres 8. november 2010.

Jeg har i løpet av kort tid fått tilgang til et enormt marked uten å måtte bli innkjøpt i utlandet. Håndarbeidsinteresserte i Storbritannia og USA kan laste ned boken for noen få pund eller dollar.  Kostnadene mine er minimale. Alle trykke- og portoutgifter er eliminert.  Etter hvert som stadig flere norske bladtitler legges ut vil nettstedet bli like kjent som Amazone.com også her i landet. Jeg er overbevist om at dette er et fremtidsrettet valg.

Påfallende likt, svært forskjellig

Nå dukker de opp i utstillingsvinduene. Og i ukebladene. Helst i svart og hvitt. Eventuelt i grått og hvitt.  Hva da? Jo; tradisjonelle norske åttebladsroser og andre mønstre vi kjenner igjen fra barndommen og ungdommen – ofte kombinert med tradisjonelle lus. Som for eksempel kross og kringle-borden fra Setesdalskofta. Selvfølgelig med en liten vri. Denne genseren så jeg hos Gant i Stortingsgaten.

Hos Gant i Asker hadde de også strømper med åttebladsroser:

En av mine kollegaer har tydeligvis latt seg forføre av de nye modellene og mønstrene. Denne uken dukket han opp i en riktig lekker genser av ukjent merke. Med Selbu-roser. Ikke akkurat Setesdal-kofte, likevel er det noe kjent ved det nye mønsteret.

Genseren er sauehvit nederst på bolen og nederst på ermene. Før i tiden var det svært vanlig med et hvitt, umønstret stykke nederst. Det mørke garnet hadde man mindre av, derfor brukte man sauehvitt på stykket som skulle nedi buksa – det som ingen kunne se likevel. Det er neppe det som er årsaken til dagens lyse vrangbord.

Som man ser på bildet av den gamle Setesdalskofta, ble åttebladsroser brukt i overgangen mellom den lyse og mørke delen også før.

Påfallende likt – og veldig forskjellig.

Som herre så hund

Jeg har skrevet mange innlegg om Marius-genseren tidligere. Det er et tradisjonsplagg som fascinerer meg. Genseren, som fikk navn etter skiesset Marius Eriksen, har mange fellestrekk med den gamle setesdalskofta,. Selv om det er mer enn 50 år siden mønsteret så dagens lys, strides det fortsatt om hvem som designet det først. Var det Bitten Eriksen, mor til slalomkjørerne Stein og Marius, eller var det Unn Søyland Dale?

Den karakteristiske borden som er hentet fra setesdalskofta heter kross og kringle. Det som skiller Marius-genseren fra kofta er fargebruken. Setesdalskofta ble  strikket i sauehvitt og sauesvart. Mariusgenseren har også hvite mønsterborder, men bunnen er som regel blå. Og så har den en karakteristisk rød avslutning.

Det er laget mange morsomme Marius-avarter de siste årene. Men noe som lignet den nedenunder hadde jeg ikke sett før jeg så den på Facebook-veggen min.

Foto: Aina Johnsen Rønning

Hunden heter Castor, og det er eierens mor som har strikket antrekket. Hun har spesialisert seg på heldekkende dresser til hunder. Dette er foreløbig den eneste med Marius-mønster, for det var mye arbeid. Men kanskje blir det flere… Det er i hvertfall flere som ønsker seg sånn. Legg merke til at den har fått raglanfelling.

Du skal få min gamle BH …

Den gamle barnesangen “Du skal få min gamle koffert når jeg dør” har mange vers. Jeg kom ihu ett av dem da jeg gikk gjennom en av Bergens trivelige gater i helgen. I anledning årets Rosa sløyfe-aksjon var gaten pyntet med rosa vimpler og BH’er i alle størrelser og fasonger.

Inspirert av Facebook-meldingen “Falske (+)(+), perfekte (o)(o), struttende (*)(*), kalde (^)(^), bestemors  \o/\o/, store  ( • )( • ) eller små  (.)(.). Støtt Rosa Sløyfe-aksjonen!” hadde jeg selv laget dette broderiet på togreisen over fjellet:

Støtt kampen mot kreft du også!

Kjærlighet i luften

Det var ifølge Wikipedia ca. 120 000 elg i Norge i 2007. Hvor mange det er nå etter elgjakta er jeg usikker på, men bestanden er vel relativt konstant.

Det er et majestetisk dyr som ikke uten grunn kalles skogens konge. Selv har jeg hatt glede av å se elg på nært hold mange ganger selv om jeg ikke jakter. En gang fikk vi besøk av en kalv på hytta. Den løp forskremt avgårde da den oppdaget oss. Andre ganger har dyrene stått i veikanten og beitet. Men jeg har også opplevd å kollidere med elg, og det var ingen hyggelig opplevelse. Mang en gang har det blitt nestenulykker.

Photo: Jurek Durczak

Elgen har vært en del av vår fauna i tusenvis av år. Elgen er et yndet motiv i helleristninger fra steinalderen landet rundt. I Alta er det mer enn 5000 figurer totalt, og det er riktignok mest rein, men det finnes også svært mange bilder av elg. Også andre steder finnes det flotte figurer, både okser, kuer og kalver.

For 30 – 40 år siden var elg i solnedgang et yndet motiv over norske sofaer. Så ble oljemalerier med elgmotiv helt ut, men i dag er det svært mange formgivere og kunstnere som igjen elger seg innpå oss. Og den berømmelige elgen i solnedgang er blitt kitch.

Elgen har også vært et yndet motiv i  håndarbeider. I boken “Kvardagsstrikk. Kulturskattar frå fillehaugen” har Annemor Sundbø dokumentert at elgen var et kjært motiv. Den ble gjengitt på en rekke måter. Jeg har likevel ikke sett nedenstående mønster før. Motivet fant jeg på internett. Luen hadde en skikkelig utside med tradisjonelt skandinavisk mønster, innsiden var mer rampete. Jeg har tegnet av mønsteret og gjengir det her. Kanskje det er flere enn meg som får lyst til å finne frem strikkepinnene…

På lufta igjen

Etter en veeeeldig laaaang pause er jeg endelig tilbake på nett. I dag er jeg også på lufta med en ny engelskspråklig blogg jeg har kalt Dirty Embroideries – Naughty Knitting. Målet er å promotere humoristisk håndarbeid. Jeg har også laget en Facebook-side med samme navn. Har DU et morsomt håndarbeid du har lyst til å dele med oss andre, er du hjertelig velkommen. Du kan eventuelt sende meg en melding.

Det har blitt mye strikking og hekling det siste halvåret, men nå er også broderilysten tilbake. Heldigvis! Jeg har derfor begynt å samle artige ord og uttrykk igjen, og er stadig på jakt etter inspirasjon. Jeg må jo innrømme at jeg har stor sans for grovkornet humor, kanskje litt mer enn de fleste. Jeg er også glad i snodige formuleringer og doble betydninger.

Jeg har også en forkjærlighet for frodige former. Det har resultert i flere korpulente damer og potente korssting-menn. Det begynte med noen enkle figurer jeg fant i et broderi fra 1700-tallet. De ble litt for anorektiske og lite virkelige. Det hjalp veldig da jeg begynte å gjøre dem litt fyldigere.

Jeg tegner ikke mønster på forhånd; jeg syr på frihånd. Det betyr at jeg av og til må ta opp noen sting. Men jeg er fornøyd med det enkle og litt naive uttrykket. Selv med noen få korssting er det mulig å få frem morsomme små detaljer.

Stygt eller pent?

Min 18 år gamle datter liker ikke fargene i mitt nye hekleprosjekt. Min 20 årige sønn synes de er kule. Selv er jeg ikke lenger sikker på hva jeg mener. Ideen var å lage noe oppsiktsvekkende og fargesterkt. Det har jeg klart. Men den litt ubehagelige effekten som oppstår når omtrent like sterke farger konkurrerer om oppmerksomheten, er vanskelig å bli fortrolig med. Én lapp i psykedeliske farger er greit, men flere ved siden av hverandre ble kanskje litt mye…

Svart hjelper selvfølgelig, men det store spørsmålet blir om flere rader tåler å stå inntil hverandre?

Blomsterprakt

Jeg har en gartnernabo som tar vel vare på blomstene mine gjennom vinteren.  Narve har trappet ned og blitt pensjonist, og det koster å ha varme på i drivhuset, derfor har han ikke så veldig lyst til å huse dem lenger. Men han skal jo også overvintre  sine egne planter, og derfor har han heldigvis latt seg overtale frem til nå. Og bedre stell kunne de neppe fått. Narve er en trollmann med særdeles grønne fingre!

I år ble plantene stående ekstra lenge i drivhuset hans, men nå har jeg endelig fått fraktet dem hjem. Å klare det er en utfordring; tilhenger er påkrevet. Den lyserosa skjønnheten min, dronning Ingrid, er en meget stor og omfangsrik dame. Hun måler en meter i høyden og enda mer i bredden. Hvor mange blomster hun har nå vet jeg faktisk ikke, men jeg burde telle dem. Bare på bildet her kan man se 25.

I år prøvde jeg også å overvintre noen planter selv, men det gikk ikke så bra. To av dem har havnet i komposten, og den tredje ser svak og skrøpelig ut sammenlignet med sine kusiner. Jeg bør nok holde meg til andre blomster om vinteren: Inspirert av rosa og røde roser har jeg i løpet av våren heklet et passelig stort bestemorteppe. Det kan jeg si meg fornøyd med.

I april hadde jeg 1400 tråder igjen å feste. Nå er teppet endelig ferdig. Min mor forbarmet seg over meg, og tilbød seg å gjøre jobben. Glad takket jeg selvfølgelig ja. Hva er vel livet uten gode hjelpere?

Stoffavhengig

Jeg må bare innrømme det: Jeg er hekta på stoff. Derfor ba jeg min bror kjøpe med ekte vare da han var i Thailand for noen år siden. Det ble et par kilo – med nydelig blå thaisilke. Siden har jeg fått andre til å smugle stoff med i bagen også, og da jeg var i Kina for et par år siden gikk jeg nesten amok. Jeg sprengte både kofferten og stoffbudsjettet. I fjor kom jeg over en meget velassortert forretning med de utroligste silkestoffer i Stockholm. Selvsagt måtte jeg handle. Da ble det knallrød indisk silke i metervis.

Ideene om hva jeg skal bruke stoffene til er mange, men tiden er knapp. Planen var å sy kjole og jakke, men har ennå ikke kommet så langt. Synes også det er litt skummelt å klippe i stoffene. Derfor har jeg bunker med kostbar silke liggende. Og jeg har en mistanke om at de blir liggende litt til.

Men det er ikke bare silke jeg tenner på. Herlige bomullsstoffer gjør meg også forelsket. I fjor kjøpte jeg en kostbar skjorte til min sønn – med klar beskjed om at jeg ville arve den når den er utslitt eller ikke lenger passer. Da skal den få nytt liv! Det er en blå- og hvitstripet klassisk herreskjorte med noen litt mindre klassiske blå blomsterdekorasjoner trykket på. Husket skjorta da jeg tittet inn i klesskapet hans i går, og synes fortsatt stoffet er magnifique’t.

Akkurat nå leter jeg  etter stoffer med rosa og røde roser. Det er mye å velge mellom, men jeg synes likevel det er langt mellom perlene. Men så kan jeg plutselig komme over noe helt spesielt som får meg til å åpne lommeboka på vidt gap. Kommer jeg over noe som er stripete, rutete, blomstrete eller prikkete så kan det nok være jeg tilegner meg det også. Hva jeg skal med det? Nei, si det. Det har jeg ikke bestemt meg for ennå. Et eller annet surrer bak i bakhodet. En dag får jeg ånden over meg – og da er det godt å ha noe å ta av.